Forsker Bjart J. Holtsmark spiller på en mulig sultkatastrofe som følge av Ukraina-krigen for å kreve pålegget om innblanding av biodrivstoff i Norge opphevet en gang for alle (DN-innlegg 28. mars).

På kort sikt med matmangel i verden er det naturligvis fornuftig å heller spise maten enn å putte den på tanken.

På lang sikt er det likevel direkte feil.

Henrik Wiig
Henrik Wiig

En trussel om mulige sultkatastrofer er heller et argument for mer innblanding av biodrivstoff. Bransjens etterspørsel gjør nydyrking lønnsomt, og den totale matproduksjonen i verden øker. Vi får mer mat enn vi klarer å spise.

Hvis noe produksjon faller bort i en kortere periode som følge av naturlige eller menneskeskapte hendelser, vil de derfor kunne umiddelbart kunne kanalisere mat mot føde i stedet for drivstoff.

Uten denne bufferen som i dag brukes på biodrivstoff, vil sultkatastrofe bli et umiddelbart faktum.

Holtsmarks hevder også at mer biodrivstoffbruk vil medføre at regnskogen vil ofres for å plante mer palmer. Sannheten er imidlertid at EUs fornybarhetsdirektiv kun tillater palmeolje til biodrivstoff som enten er dyrket på savanne eller skyldes økt produktivitet på eksisterende palmeplantasjer.

På den naturlige Altillanura-savannen i Colombia og Venezuela er det nok ubrukt jord til å doble verdens palmeoljeproduksjon uten å felle et tre. All ny biodiesel kan komme herfra.

Beplanting vil dessuten fange og lagre enorme mengder CO2 sammenlignet med det sparsommelig og dårlig drevne kvegbeitet som pågår der i dag.

Den resulterende biodieselen er målt til å redusere klimagassutslipp med hele minus 124 prosent.

Tropisk palme produserer åtte ganger mer vegetabilske olje per mål enn sine konkurrenter. Palmeplanten er dermed den mest effektive formen for biologiske karbonfangst og lagring så lenge den ikke fortrenger regnskog.

Det er heller vår nordiske raps som burde forbys og bøndene i stedet pålegges å produsere direkte mot matmarkedet.

En slik massiv beplanting på savanne vil imidlertid ha både positive og negative sider. Noen naturlige vekster vil fortrenges, på samme måte som ørkenbiotop vil ødelegges hvis vi beplanter Sahara-ørkenen.

På den annen side vil beplanting med tilhørende skygge kunne hindre forørkning etter hvert som temperaturen stiger.

Beplanting vil i seg selv kunne skape regn og dermed hjelpe til med å opprettholde det naturlige kretsløpet for ferskvann i Latin-Amerika som forskerne nå mener er truet. Det blir flere dyr og økt biologisk mangfold når den samlede mengden biomasse øker ved å erstatte sparsommelige gresstuster med palme.

På savannen i Colombia og Venezuela er det nok ubrukt jord til å doble verdens palmeoljeproduksjon uten å felle et tre

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.