kommentarplass i DN 16. november og 27. november går Bård Bjerkholt kraftig til angrep på Konkurransetilsynet, som han mener ikke har gjort jobben sin. Og det samme gjør DN på lederplass den 19. november. Bakgrunnen er Konkurransetilsynets razzia hos Norgesgruppen, Lilleborg og Mondelez (Freia) den 12. november.

Konkurransetilsynets undersøkelse av innkjøpsvilkårene i dagligvaremarkedet tyder på at Norgesgruppen har mer enn 15 prosent lavere (gjennomsnittlig) innkjøpspris enn konkurrentene Rema og Coop hos noen av de store leverandørene. Det er ikke overraskende at innkjøpsprisene til kjedene viser seg å være ulike for enkelte produkter og leverandører. Dette har vært hevdet lenge. Spørsmålet er om det er skadelig for kundene at innkjøpsprisene får lov til å være ulike, og om det er skadelig når de faktisk ender opp med å være ulike. Dette er langt mer uklart.

DN og Bård Bjerkholt mener at de vet svaret: «Tilsynets hypotese er altså at [leverandørene] har utnyttet sin dominerende stilling på ulovlig vis. Ved å gi Norgesgruppen lang mer fordelaktige priser, har de i praksis sørget for å holde nye aktører borte fra det norske markedet. De har sannsynligvis også svekket priskonkurransen mellom de eksisterende kjedene», skriver Bjerkholt 27. november.

Les også konkurransedirektørens innlegg: Feil om Konkurransetilsynet og dagligvaremarkedet

Hvor har Bjerkholt dette fra? Det er ingenting av det som er offentlig kjent som indikerer at rabattene til Norgesgruppen har svekket konkurransen. Og det er heller ikke offentlig kjent hva som er Konkurransetilsynets skadehypotese. Prisforskjellene er «store», vil noen hevde. Men det er ikke i seg selv ulovlig å gi lavere innkjøpspriser til enkeltaktører – og det burde heller ikke være det, mener vi.

Det kan se ut som Bjerkholt og DN tar det for gitt at dersom vi forhindrer leverandørene fra å diskriminere mellom kjedene, for eksempel med en særnorsk lovgivning for dagligvarer, eller ved at Konkurransetilsynet griper inn og gir bøter hver gang forskjellene i innkjøpspriser blir for store, så vil dette føre til at Rema, Coop og andre får lavere innkjøpspriser.

Kanskje.

Men det finnes gode faglige argumenter i den økonomiske litteraturen som tilsier at et forbud mot diskriminerende innkjøpspriser fort kan gi høyere priser for kundene. Et forbud kan bety at Norgesgruppen må betale høyere innkjøpspriser. Og det kan kanskje også føre til at alle må betale høyere innkjøpspriser. I så fall er ikke dette bra for kundene.

Les også Meyer og Normans innlegg: Redaktøren har vært litt rask på avtrekkeren

Og selv om forbudet skulle legge til rette for flere aktører på detaljnivå, så er det ikke gitt at dette er bra for kundene heller, dersom konsekvensen er at en eller flere av de etablerte aktørene må betale høyere innkjøpspriser.

At frie forhandlinger resulterer i ulike innkjøpspriser, er ikke overraskende. Og at forskjellene er store for enkelte produkter, når det er tusenvis av produkter det forhandles om, er heller ikke særlig overraskende.

I utgangspunktet er det bra at en aktør som har stor kjøpermakt, som Norgesgruppen, får lov til å utnytte denne kjøpermakten til å forhandle lavere innkjøpspriser. Dette kan ikke i seg selv være et brudd på konkurranseloven.

Og det er heller ikke en god grunn til å regulere markedet, mener vi.

Vi skrev våren 2019 rapporten «Effektene av diskriminerende innkjøpspriser i det norske grossistmarkedet for dagligvarer» på oppdrag for Konkurransetilsynet. Den diskuterer hva den økonomiske faglitteraturen har å si om de mulige økonomiske effektene av diskriminerende innkjøpspriser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.