Norske matpriser er høyere enn nabolandenes. Forskjellen vokser. Etter at matmomsen ble senket og Matmaktutvalget i 2014 skulle forklare det hele, har vi jaktet på «reven» som har makt over matprisene, som mange omtaler det som på dette feltet. Boken «Mot bedre vitende i norsk matsektor» bidrar til denne revejakten (se også Bård Bjerkholts kommentar i DN 4. desember).

Analysen vi foretar i boken indikerer at importvernet utnyttes mer, at matindustriens bearbeidingskostnader øker sammenlignet med våre naboland, og at økning i matmomsen har betydning.

Ivar Pettersen
Ivar Pettersen (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Også grossistleddet bidrar til økende prisulempe for norske forbrukere, men ser vi dagligvarehandelen under ett, bidrar denne til å redusere ulempen for norske forbrukere.

Spørsmålet som flere er opptatt av, er hvem som har ansvaret for den voksende delen av matprisforskjellen som hverken kan henges på importvern, matindustri, kjeder eller matmoms.

Her er fire hypoteser:

  • Én er at dagligvaremaktens konsekvenser bidrar til den økende, uforklarte merprisen. Det er lite sannsynlig. Vi har sammenlignet bruttoavansene i dagligvarehandel med tilsvarende for nabolandene. Det betyr at vi har med både fortjeneste og alt av kostnader utover det handelsleddet betaler til leverandørene. Sammenligningen viser at det prosentvise prispåslaget har utviklet seg gunstigere – for forbrukerne – i Norge enn i Danmark og Sverige.
  • Høyere importpriser til matindustrien og høyt kostnadsnivå for diverse forbruk i industrien, er en mulig forklaring. På industrileddet har vi sammenlignet bearbeidingsmarginene. Eventuelle merkostnader for industriens forbruk av varer og tjenester som ikke skyldes importvernet for råvareproduksjonen, bidrar dermed til den uforklarte merprisen.
  • For gårdbrukerne kan det også være prisøkninger som forblir uforklart. Når vi til tider betaler 50 kroner per kilo for norske epler i butikken, mens importerte epler samtidig kan kjøpes for 30 kroner kiloet, er det ikke importvernet som er årsaken. Har vi styrket vår betalingsvilje for norsk kvalitet, bidrar det til en voksende, uforklart prisforskjell mot utlandet i denne analysen.
  • En fjerde hypotese er at vi generelt, både i industri og handel, importerer matvarer til relativt høyere priser enn våre EU-naboer. En rask kikk på importprisindekser gir et hint. Fra 2010 til 2019 økte de norske importprisene for matvarer med 42 prosent, og for drikkevarer og tobakk med 71 prosent. Svenske importpriser har på samme tid økt mindre: 18 prosent for jordbruksråvarer, 33 prosent for ferdig bearbeidede matprodukter og 16 prosent for drikkevarer. Prisene for råvareimporten til dansk matindustri økte med 25 prosent.

Tallene krever bearbeiding, og norske statistikkmyndigheter har så langt ikke bidratt med sammenlignbare tall i Eurostats database for overvåkning av priser i verdikjeden for matvarer. Men indikasjonen er at Norge kan ha en voksende kostnadsulempe i importen av matvarer. Det gjenstår å se om dette skyldes at vi importerer andre varer enn våre naboer, tilrettelegging for handel eller andre forhold.

Nærmere analyser av importkostnadene kan hjelpe oss til å oppklare mer av prisforskjellene. Det vil neppe avsløre noen bestemt makt, men å påpeke ineffektivitet er uansett nyttig.

Det finnes makt i verdikjeden. Den spesielle oppmerksomheten som rettes mot dagligvarehandelens makt er begrunnet, men det er også klokt å bruke de dataene vi har. Og innsikten vi kan hente, ser ut til å være den samme som konkurransemyndighetene i Storbritannia fant i sin store analyse allerede i 2008: Visst har dagligvarekjedene makt til å påvirke priser, men dagligvarehandelen bruker den til å presse prisene fra leverandørene.

Fruktene av den makten, deler kjedene, i hvert fall i noen grad og inntil videre, med forbrukerne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.