Debattinnlegget «Senterpartiet i hengemyr» fra Dagny Ås Hovind og Marius Gulbranson Nordby i DN 14. mai fortjener et svar.

I går så jeg tranefar trippe mellom timoteiskuddene på en dyrket myr. Han leita etter mat mellom grasrøttene. Jeg gikk langs en dårlig fylkesvei. Litt lenger bort lå tranemor på reiret, midt på ei tue i ei lita tjønn i et våtmarksområde. Trana har hatt reir der i mange år. Noen ganger ser vi at hekkinga går bra, og tranemor og tranefar tripper rundt med en unge eller to senere på sommeren.

Sammen med tranemor ligger det alltid noen eksemplarer av andemødre og ruger. De føler seg nok litt tryggere for reven i nærheten av den store tranemora.

Kombinasjonen av dyrka mark, våtmark, skogsterreng, veier og gårder er en del av dette landet som vi er så glade i. Natur og aktivitet rundt gårdene i distriktene går gjerne hånd i hånd.

Produksjon av norsk mat er selvsagt ingen krise for myrene i landet vårt. Når spørsmålet om å ta vare på verdifulle myrområder og våtmark kommer opp, kan det høres som om produksjon av mat er et stort problem. Slik er det ikke. I Norge er 9,8 prosent av landarealet myr, og tilveksten på myr er på én millimeter i året, ifølge Sabima. Brukes dette estimatet, vil en finne at estimert nydyrking i Norge kun vil utgjøre kun 0,01 prosent av årlig tilvekst i norske myrer.

Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite, ifølge regjeringa. I Nordland er arealet dyrket mark 1,4 prosent. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark.

Argumentasjonen for å ha et forbud mot å dyrke myr kommer av en synsing om at produksjon av mat på myr gir store klimagassutslipp. I Nibio-rapporten «Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr», som var grunnlaget for forbudet, var det slått fast at det er generelt stor usikkerhet om klimagassutslipp fra dyrket myr. Det finnes lite kunnskapsgrunnlag.

Men det kommer fram at det er observert at omgraving av myr som er en mer moderne form for dyrking, ikke har samme konsekvens som grøfting av myr. Omgraving kan gi netto binding av karbon i den mineraljorda som legges over myrlaget, ifølge debattinnlegget «Det trengs mer kunnskap om myr» av adm.dir. Nils Vagstad i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i Nationen.

Selvforsyning, beredskap og solidaritet med verdens folk hadde trengt at mer av vårt eget areal ble brukt til produksjon av mat. Sjølforsyningsgraden vår av jordbruksmatvarer er under 40 prosent, korrigert for importert kraftfor.

Det ble gitt tillatelse til dyrking av i gjennomsnitt 2208 dekar myrjord per år ifra 1997 til 2016. I 2020 ble det vedtatt å omdisponere 3900 dekar dyrka mark.

For enkelte gårdbrukere er dyrking av myr eneste måte å utvide arealet på. Det er også enkeltbønder som har kostnaden ved et myrdyrkingsforbud.

Å satse på enda mer import av mat og kraftfor fra andre land er ikke noe klokt grep i klimakampen.

Enkelte får det til å se ut som om landbruket med sine beskjedne tre prosent dyrka mark er problemet for klimaet. Selvsagt er det ikke slik. Landbrukets klimaplan viser hvordan bøndene skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030. Landbruket skal bli mer klima- og miljøvennlig.

Senterpartiets ønsker ikke et generelt forbud mot nydyrking av myr. Vi mener at nydyrking kan skje, om kommunen godkjenner omsøkt plan om nydyrking. Slik kan en balansere ulike hensyn før tillatelse blir gitt, eller avslått.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.