Vi kan være enige om at norsk landbruk er et politisk prosjekt. Lite eller ingen mat, bortsett fra oppdrettslaks, kan produseres i Norge til en pris som kan konkurrere på verdensmarkedet.

Da blir det et sikkerhetspolitisk, miljøpolitisk eller etisk spørsmål hvordan vi ønsker å legge opp matproduksjonen i dette landet.

Det bør også være mulig å enes om at nordmenn må beherske kjøttsuget sitt og spise mer plantebasert kost. Vi kan sikkert også bli enige om at kjøttet vi spiser, skal være produsert med så lav miljøbelastning som mulig, og kjøttproduksjonen bør være basert på andre fôrkilder enn mat som vi mennesker kan nyttiggjøre oss direkte, om den nå kommer fra et jorde eller fra ei fiskemerd.

Nå ventes det at den nye handelsavtalen mellom Efta-landene og Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay vil føre til en markert økning av kjøttimporten fra Latin-Amerika. Dette mens norske bønder presses for å redusere miljøavtrykket fra sin produksjon.

Den latinamerikanske biffen har imidlertid belastet jordkloden med fire ganger høyere klimautslipp per kilo kjøtt enn storfe fra Norge, ifølge beregninger fra FNs matvare- og landbruksorganisasjon. Og det før den ble transport rundt halve jordkloden og uten at klimabelastningen fra et brennende Amazonas er inkludert.

I Norge produseres kjøtt og melk fra samme rase som ofte får den kjønnsnøytrale betegnelsen storfe i butikken. Hvem har ikke hørt utsagn som: «I Norge vet du ikke om det du kjøper er okse eller ei gammal ku». Nå er det slik at de gamle kyrne stort sett går i burgeren eller fredagstacoen. Filet, biff og mørbrad fra norsk rødt fe kommer fra okse og yngre hunndyr.

Mørhet i dette segmentet varierer mellom dyr, og det er egentlig ingen grunn til å favorisere oksen.

Siden klimaavtrykket av kjøttproduksjonen er høyt mens melkeproduksjonen gir lavere klimabelastning, er det altså god miljøpolitikk å produsere kjøtt og melk på samme rase. Så uvissheten om kjønn er kanskje ikke noe spesielt stort offer.

Jo visst produserer også norske kyr metan, men hvem trodde egentlig at vi kunne produsere mat uten et miljøavtrykk?

Jo visst produserer også norske kyr metan, men hvem trodde egentlig at vi kunne produsere mat uten et miljøavtrykk?

Sammenlignet med transportsektoren og industrien blir dette bokstavelig talt en fjert. Men er nå norsk mat så norsk som vi liker å tro? Nesten halvparten av energien og proteinet i fôret til norske melkekyr kommer fra korn og soya. Det er dagens norske bonde tvunget til av effektiviseringshensyn.

Oppdrett av kylling og svin er helt og fullt basert på korn og soya. Importen av soya til produksjon av laks overgår eksporten til all landbasert kjøttproduksjon.

Faktisk er det en svært liten andel av laksefôret som stammer fra norske ressurser.

Husdyra våre og fiskeoppdrettet har gjort seg avhengige av proteinet i importert soya fra Brasil. Dette øker selvsagt presset mot regnskogen. Og det hjelper lite at vi kjøper sertifisert og «ren» soya til en noe høyere pris når andre tar til takke med resten.

Linga, 06.07.2010 : Lingalaks AS driver lakseoppdrett på Linga i Hardanger. Selskapet omsetter for nærmere 180 millioner kroner i året. Havbruk - Lakseoppdrett - Merder .
Linga, 06.07.2010 : Lingalaks AS driver lakseoppdrett på Linga i Hardanger. Selskapet omsetter for nærmere 180 millioner kroner i året. Havbruk - Lakseoppdrett - Merder . (Foto: Eivind Senneset)

Det er i hovedsak to grunner til at regnskogen går opp i røyk om dagen. Den ene er et press om å utvide kjøttproduksjonen, og den andre er økt produksjon av soya.

Landbruksministeren i Finland ønsker nå å kutte all import av soya. Finnene vil dekke proteinbehovet i dyrefôret med innenlands produksjon av bønner. I Norge har forskerne på Norges miljø og biovitenskapelige universitet kommet langt med å utvikle alternative proteinkilder basert på tremasse fra skog.

En fornuftig landbruks- og fiskeripolitikk som gjenspeiler dagens internasjonale utfordringer, bør dreies mot redusert import av soya og til å stimulere at kjøttproduksjon på land og i hav baseres på andre fôrkilder enn mat til mennesker.

Dette er innenfor mulighetens rammer rent biologisk, men politisk krevende, fordi prisen på melk, fisk, kjøtt og grønnsaker vil bli høyere – og noen må betale for det.

Det blir en vanskelig politisk hanske å plukke opp i disse bompengetider.

* I en tidligere versjon av innlegget sto det feilaktig «storfe» i stedet for «melkekyr» i denne setningen: Nesten halvparten av energien og proteinet i fôret til norske melkekyr kommer fra korn og soya.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.