Metandebatten har nådd landets ledende aviskommentatorer. Og de har fått med seg forskjellen på kortlivede og kumulative klimagasser. Det selvsagt en stor forskjell i oppvarmings­effekt på konstante utslipp av en gass som hoper seg opp i atmosfæren og en som brytes relativt raskt ned. Selv om den kortlivede er vesentlig mer potent som klimagass. Men kommentatorene leverer da samtidig kraftig kritikk av den etablerte beregningen av såkalte CO2-ekvivalenter, som utslippsregnskapet opererer med. For det viser at selv om metanutslippene kuttes substansielt, så vil oppvarmingen øke – ytterligere.

Og sjelden blir vel fraværet av ordet «ytterligere» tillagt større vekt. Behovet for presisjon er høyt.

DNs Kjetil B. Alstadheim hevder 18. september at Sandra Borch har misforstått, fordi hun skal ha skrevet at: «metan ikke bidrar til oppvarmingseffekt ved konstante utslipp». Det hadde vært mer presist å skrive «ikke bidrar til ytterligere oppvarmingseffekt ved konstante utslipp».

Og det er selvsagt riktig at konstante (eller egentlig svakt fallende) utslipp vil videreføre nåværende oppvarmingsnivå. Dette nivået bestemmes av utslippene til enhver tid.

Oppvarmingen fra CO2 er derimot resultat av samlede utslipp, i fortid, nåtid og fremtid. Det er derfor underlig at man blir så opptatt av ordet «ytterligere» når det gjelder metan. Konstante utslipp av CO2 vil gi ytterligere oppvarming. Reduksjon i CO2-utslipp vil gi ytterligere oppvarming. Utslippene av CO2 må kuttes til netto null – balanse mellom utslipp og opptak – for å stoppe ytterligere oppvarming fra CO2.

Det er nødvendig å kutte utslipp av alle klimagasser. Det går dessverre sakte i Norge. Og det har svært forskjellig konsekvens å utsette kutt av kumulative kontra kortlivede gasser.

En halvering av CO2-utslipp betyr at CO2-nivået og temperaturen vil fortsette å øke, bare halvparten så fort. Om dette ambisjonsnivået skulle vært godt nok også for metan, kunne vi derimot koste på oss en økning i metanutslippene.

Vurdert bare ut fra effekten av metan­utslippene, vil kloden 50 år etter min død knapt merke om jeg var veganer eller kjøttspiser. Men å øke klodens samlede kjøttkonsum, gjennom befolkningsvekst og forbruk per capita, har betydelig oppvarmings­effekt som følge av økte metanutslipp.

Og kanskje like viktig er kjøttkonsumets konsekvenser for bruken av arealene, som den siste spesialrapporten fra Klimapanelet tar for seg.

Oljebransjen fryder seg nok over debatten. Den fungerer utmerket som en lynavleder for det egentlige problemet; den kontinuerlige dumpingen av fossilt CO2, som akkumuleres i atmosfæren.

Et av Klimapanelets 1,5-graders scenarioer viser at hvis verden klarte å kutte metanutslippene med 50 prosent innen utgangen av århundret, ville det bidra med om lag 0,1 graders reduksjon i temperaturen, sammenlignet med nåsituasjonen. Hvis vi klarer å kutte CO2-utslippene brutalt, til netto null utslipp mot slutten av århundret, vil temperaturen likevel øke med rundt 0,4 grader sammenlignet med nåsituasjonen.

Den nye forståelsen endrer ikke på behovet for å kutte metanutslipp. Men det endrer vesentlig på beregninger av effekten av kutt. Alstadheim siterer Fuglestvedt på at den nye forståelsen «er et mer nyansert blikk på de ulike klimagassene». Det må vel kunne kalles et under­state­ment. Siden det er forskjell på pluss og minus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.