Opposisjonen har presset frem oppslutning fra en samlet næringskomité om en rekke forslag for å styrke konkurransen – til det beste for forbrukeren. Konkurransetilsynet har inntatt et overraskende aktivt standpunkt i debatten.

Vi opplever det som noe spesielt at et myndighetsorgan som fører kontroll med et så viktig marked svekker sin egen uavhengighet gjennom å ta en så tydelig posisjon i en pågående politisk debatt.

Mens Konkurransetilsynet er bekymret for at aktørene vil opptre med «latskap» i forhandlingene, er vi bekymret for «latskapen» som oppstår når et fåtall aktører dominerer norsk dagligvaremarked. Latskapen utspiller seg i det som ligner en oligopolsituasjon, med tilhørende høyere priser og smalere utvalg enn land vi liker å sammenligne oss med.

Torgeir Knag Fylkesnes
Torgeir Knag Fylkesnes (Foto: Åsmund Holien Moe Lisens)

Konkurransetilsynets jobb er å påse at konkurransen fungerer. Men foreløpig har de ikke klart å hindre den økende maktkonsentrasjonen i bransjen.

Lene Westgaard-Halle
Lene Westgaard-Halle

Opposisjonens forslag er å sende på høring en midlertidig forskrift som stiller krav til saklig begrunnelse fra dominerende aktører for forskjeller i innkjøpsbetingelser. Forskjeller som ikke kan begrunnes på denne måten anses som konkurranseskadelige.

Dersom de dominerende aktørene i bransjen sikrer seg fordeler gjennom gjensidig interesse, lojalitet og et avhengighetsforhold seg imellom, slik at de kan opprettholde og styrke sine posisjoner i markedet, svekkes både konkurransen og markedet.

Tilsynet mener en slik regulering kan føre til økte priser, og ikke lavere priser som er intensjonen. Argumentet bygger på en teoretisk antagelse om at det vil svekke incentivene til å forhandle tøft med leverandørene.

Vi anerkjenner at løsningene på dagligvarebransjens utfordringer ikke er åpenbare, og har derfor tatt høyde for dette i våre politiske vurderinger ved at reguleringen i første omgang skal være midlertidig og evalueres.

Det er flere årsaker til at vi skrur til for å bedre konkurransen.

For det første må selv en dominerende leverandør forholde seg til konkurrenter og forbrukernes betalingsvillighet. Erstattes lojalitetsbaserte innkjøpsfordeler med reell konkurranse, kan det bidra til at det blir lettere for konkurrerende aktører å etablere seg.

For det andre legger ikke Konkurransetilsynet nok vekt på andre erfaringer som kan gi innsikt. Det er ikke gjort gode forsøk på å studere årsakene til at Ica, LIDL og Marked.no ga opp i Norge. Ifølge Ica var prisdiskriminering hovedårsaken til Norges-retretten i 2015.

For det tredje mangler tilsynet en god vurdering av risikoen ved å ikke foreta seg noe. Oslo Economics konstaterte i 2017 at forskjeller i innkjøpsmakt er det fremste etableringshinderet i bransjen. Enkelte aktører har opptil 15 lavere innkjøpspriser enn konkurrentene, uten at dette reflekteres i lavere priser til forbrukere. Konkurransetilsynet har selv sagt at en kostnadsulempe på mellom tre og fem prosent utgjør en vesentlig etableringshindring.

Så da står vi her med kun tre dagligvarekjeder og kunder som har mindre å velge mellom.

For det fjerde forbyr konkurranseloven allerede en dominerende aktør mot å utilbørlig utnytte sin dominerende stilling. Problemet er at dette har vist seg vanskelig å håndheve.

Konkurransetilsynet etterforsket Mondelez og Lilleborg i 2019, selv om det ble avdekket store og uforklarlige prisforskjeller i saken, ble saken henlagt i 2021, uten oppfølging eller forklaring. Tilsynet har selv uttalt at denne typen prisforskjeller hindrer etablering av nye aktører, likevel fremstår de mer passive enn sine kolleger i sør.

Den danske Konkurransestyrelsen, som i 2005 etterforsket meierigiganten Arla for ulovlig prisdiskriminering, valgte et annet spor enn det norske Konkurransetilsynet. Arla ble frikjent, men tilsynsrapporten ga et tydelig signal knyttet til innkjøpspriser: «Hvis forskjeller i den dominerende leverandørs rabattytelser til de enkelte kunder ikke er objektivt begrunnet, vil de normalt være i strid med konkurranseloven».

Det norske konkurransetilsynet synes nå å være mest opptatt av å forsvare de store forskjellene i innkjøpsbetingelser. Vi er bekymret for at dette sender et signal til bransjen om at usaklig prisdiskriminering er greit, til tross for at et bredt flertall på Stortinget i fjor ba departementet klargjøre ovenfor Konkurransetilsynet at usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser er konkurranseskadelige.

Da er det liten grunn til å tro at konkurranseloven alene vil føre til at forbudet mot skadelig prisdiskriminering vil bli håndhevet i dagligvaresektoren. Nettopp derfor tydeliggjør vi nå det Stortinget vedtok i fjor.

Les også dette innlegget fra Konkurransetilsynet: Større muskler heller enn påstander om passivitet

Konkurransetilsynets oppgave er å håndheve konkurranseloven. Det er politikernes oppgave å vedta lovverket. Tilsynet sitter på viktig innsikt, og vi er avhengige av deres synspunkter, men disse bør i større grad formidles gjennom næringsdepartementet.

Det norske konkurransetilsynet synes nå å være mest opptatt av å forsvare de store forskjellene i innkjøpsbetingelser

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.