Sintef-forskerne Aursand og Almås gir oss i DN 21. august en rekke tall og gode argumenter for at laksen må endre sin meny for å bli mer bærekraftig (i innlegget «En fôrrevolusjon må til i Lakse-Norge»). Vi stiller oss bak disse og vil påpeke at laksen ikke er alene om behovet for tilgang på nytt protein i store volum. Bærekraftig kyllingproduksjon i Norge vil også være avhengig av dette.
I dag er soya den viktigste proteinkilden i kyllingfôret. Slik trenger det ikke være i fremtiden.
Insekter, mikroalger, tare, tunikater, gress og gjærsopp er alle eksempler på nye fôrråvarer som kan produseres både effektivt og bærekraftig i store volumer. Kyllinger er ikke avhengig av å dekke proteinbehovet sitt gjennom soya fra Brasil. Tvert imot er jungelhøna, som våre slaktekyllinger stammer fra, biologisk tilpasset en meny bestående av både vegetabilske og animalske råvarer. Dette gir oss et godt handlingsrom for å ta inn alternative proteiner i kyllingfôret.
Det er ikke naturen det står på. Det er politikerne.
Slik regelverket for prosessert animalsk protein er i dag, går store mengder animalsk protein fra slakteindustrien direkte til kjæledyrfôr. Enda større mengder slam fra fiskeoppdrett havner rett i sjøen. Matavfall blir biogass. Alle er eksempler på organiske ressurser som kan, dersom regelverk tillot det, oppsirkuleres og gå tilbake som fôr til våre husdyr.
Bærekraften ville økt betydelig, og kjøtt og fisk kunne blitt spist med god klimasamvittighet.
Streng regulering av hvordan vi bruker animalsk protein er viktig, og sikrer at mattryggheten i Norge er høy. Intensjonen bak regelverket er god. Den bygger på forsiktighetsprinsippet og er viktig for å unngå sykdom. Men det samme regelverket er også til hinder for bruk av restråstoff og biprodukter i produksjonen av nye proteinråvarer som blant annet insektmel.
Når regelverket begrenser mulighetsrommet til å utnytte nye proteinråvarer, blir det en sinke for utvikling av bærekraftig fôr på sirkulære ressurser. Skal regjeringen nå sine mål om 100 prosent bærekraftig fôr innen 2030, er det helt avgjørende at de tilpasser regelverket til fremtidens behov.
For sammen med mange andre er vi klare til å endre våre kyllingers meny. Fôret vårt skal være soyafritt innen 2030, klimagassutslippene skal ned 50 prosent. Vi har kunnskapen og verktøyene, men det går for sakte.
Vi trenger mer midler til forskning som kan sikre at bruk av råvarer med animalsk opprinnelse i husdyrfôr ikke går på bekostning av mattryggheten. Oppstartsbedrifter trenger også kapital, og bedre rammebetingelser for å komme opp i fart.
Nøkkelen til suksess er sirkulær ressursutnyttelse, og da kan vi ikke ha et utdatert regelverk som spenner ben på oss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.