Med overskriften «Kjøttkutt er bra, selv om kjøttbransjen er imot det» prøver høyskolelektor Thomas Cottis i DN 22. februar å diskreditere Oslo Economics resonnement om at kjøttkutt vil gi mindre norskprodusert mat og mer import (DN 7. februar). Oslo Economics er fullt i stand til å svare for seg, men forsøket på hersketeknikk ved å insinuere at innholdet i rapporten er styrt av oss som har betalt for arbeidet, kan ikke stå uimotsagt.

Tor Arne Ruud
Tor Arne Ruud

Ingen er uenige i at landbruket har klimautfordringer og at i en del områder av verden foregår det lite bærekraftig kjøttproduksjon. Men å referere til WHO, FAO og FNs klimapanel som sannhetsvitner for å redusere norsk kjøttproduksjon har ikke stor relevans. Vi har en helt annen type kjøttproduksjon i Norge.

Dag Henning Reksnes
Dag Henning Reksnes (Foto: Alexander Benjaminsen)

Å trekke inn Eat Lancet-rapporten på lik linje med respekterte FN organisasjoner holder definitivt ikke mål. Eat Lancet-rapporten er dokumentert full av feil og mangler, og med en total mangel på transparens.

Norske forbrukere må få spise det de vil, basert på god innsikt og fakta om maten samt egne preferanser. Men kanskje vi da skal forholde oss til fakta?

  • Norske forbrukere spiste i gjennomsnitt 750 gram rå vare av rødt kjøtt i uka 2019.
  • Det er i tråd med kostrådene fra helsemyndighetene, som er 700 – 750 gram rå vare eller 500 gram spiseklar vare per person i uka.

Dette er en meget vesentlig og åpenbar forskjell fra Cottis påstand. Så hvorfor ikke forholde seg til det faktum at norske forbrukere i gjennomsnitt spiste rødt kjøtt helt i tråd med offentlige kostråd?

Det stemmer dessverre heller ikke at redusert kjøttforbruk vil gi en betraktelig økning av norsk matproduksjon og selvforsyning. Vi har ikke en relativt lav selvforsyningsgrad for korn, frukt og grønt på grunn av husdyrproduksjonen her i landet.

Om lag 200 000 dekar, eller 2 prosent av dyrket jord i Norge brukes til poteter, grønnsaker, frukt og bær. Det skyldes hovedsakelig begrensninger i hvilke planter vi kan dyrke, hvilken plantebasert mat forbrukerne faktisk etterspør og at vi har dårlig importvern for frukt og grønt.

Av norskprodusert bygg og havre går i dag bare 1-3% til mat – også det er bestemt av etterspørselen.

Det er rom for å produsere mye mer bygg og havre og å konsumere mye mer bygg og havre til menneskemat, men skal mer bygg og havre øke selvforsyningsgraden, må det erstatte importerte karbohydrater, ikke norske husdyrprodukter.

Det er rom for å produsere mye mer bygg og havre og å konsumere mye mer bygg og havre til menneskemat

Dette er ikke noe «bare» Oslo Economics mener, men i samsvar med konklusjoner i rapporter fra NMBU, Nibio, Menon med flere.

Cottis vil ha ned konsumet av rødt kjøtt og med det også husdyrproduksjonen. Formålet er å frigjøre areal til produksjon av planter til mat. Det som derimot vil skje dersom hans målsetning oppfylles, er at det frigjorte arealet vil gå ut av produksjon. Dette fordi det er sterkt begrenset hvor mye kålrot, bygg, havre og poteter norske forbrukere kan og vil spise.

Et mer bærekraftig norsk matsystem må bygge på å opprettholde husdyrproduksjonen og kombinere dette med økt produksjon av plantebasert mat i tråd med hva forbrukerne faktisk vil spise.

Å slenge ut løsrevne sitater fra klimameldingen styrker heller ikke Cottis’ narrativ (St. meld 41, 2016–2017, Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid). Alt vesentlig av de helsegevinstene som det vises til, kommer fra å spise mer plantebasert mat.

Eneste veien til både økt selvforsyning og et bærekraftig norsk matsystem i Norge er et samspill mellom husdyr- og planteproduksjon. 45 prosent av vårt samlede norske areal er godt beite, og to tredjedeler av vårt samlede jordbruksareal egner seg best til gressproduksjon. Da trenger vi gressetende dyr.

Norske jordbruksarealer skal brukes til å produsere plantebasert mat som kan spises av mennesker så langt arealene egner seg til det og klimaet tillater det, produktene er etterspurt av forbruker og såfremt det mulig for den norske bonden å leve av det som næring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.