Det er kommet bekymringsmeldinger i DN om økonomien i NRK. Et samlet storting har vedtatt en finansieringsmodell for NRK hvor inntektene fastlegges av Stortinget, enten som tidligere ved den årlige lisensbeslutningen eller som fra nå av som del av statsbudsjettet. NRKs mandat er ikke å maksimere overskudd, men å maksimere verdi til publikum med de ressursene vi har til rådighet. Så lenge disse ressursene er rimelig forutsigbare trenger ikke NRK å legge penger på kistebunnen.

Det er selvsagt kritikkverdig dersom vi forvalter økonomien på en måte som gjør at allmennkringkasteroppdraget ikke blir oppfylt eller gjør disponeringer som setter NRK i et økonomisk uføre. Siden 2014 har NRK levert regnskapsmessig underskudd to ganger på grunn av ekstraordinære kostnader. Først da vi gikk foran i offentlig sektor med overgangen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon i 2014, og i 2019 da vi avviklet lisenskontoret som følge av ny finansieringsmodell.

I den samme perioden har NRKs egenkapital økt med 300 millioner kroner, en vekst i egenkapitalgraden fra 38 til 58 prosent.

Det NRK bør være bekymret for, er evnen til å utføre oppdraget i en dramatisk endret medievirkelighet. For både styre og ledelse er det en hovedprioritet. Norge er verdens mest digitaliserte samfunn. Vårt publikum bruker i økende grad nye tjenester muliggjort av ny teknologi og levert av internasjonale aktører som Netflix, Disney, HBO, Amazon og Youtube. Konkurransen skjerpes dramatisk for hver dag som går.

Vår ambisjon er å møte denne konkurransen slik at NRK kan fortsette å være relevant for folk i Norge. Det betyr at NRKs innhold og tjenester må kunne måle seg med det som kommer fra noen av verdens største og dyktigste selskaper. Det kan virke pretensiøst å uttale en slik ambisjon, men det er nødvendig. Med en bokstavelig talt grenseløs mediemeny å velge fra er det kvalitet, relevans og tilgjengelighet som avgjør.

Sammenlignet med andre lands allmennkringkastere står ikke NRK tilbake for noen i evnen til å ta tak i disse utfordringene. Dessverre er ikke dette en god nok målestokk på om vi vil lykkes fremover.

Birger Magnus
Birger Magnus

I en stadig tøffere konkurransesituasjon har NRK klart å opprettholde en sterk posisjon. 89 prosent av befolkningen brukte hver eneste dag ett eller flere NRK-tilbud i 2019. Det er den høyeste dekningen vi har målt noen gang. Men når det gjelder den tiden folk i Norge bruker på medier, så taper NRK i likhet med andre norske medier terreng til de globale selskapene og plattformene.

Publikums hyppige bruk av NRK gjenspeiles i omdømme og kjennskap. NRK har de siste årene vært blant de aller best rangerte på Ipsos målinger av norske virksomheters omdømme, og ifølge analysebyrået Kantars merkevareindeks så er NRK Norges sterkeste merkevare.

Mange allmennkringkastere har nærmest gitt opp å nå unge målgrupper. NRK har i den sammenheng oppsiktsvekkende høy bruk og tillit blant unge i Norge, og NRK Super fortsetter å høste Emmy-priser og anerkjennelse for sitt tilbud til den gruppen som mer enn noen er gjenstand for internasjonal konkurranse, nemlig barn og unge.

Offentlig finansiering gir ikke automatisk omstilling. Innovasjon og effektivisering kommer ikke av seg selv. NRK-styrets kanskje viktigste oppgave er å sikre at organisasjonen er nyskapende og mangfoldig med dyktige medarbeidere som kan skape innhold i verdensklasse – ofte i samarbeid med eksterne fagmiljøer.

De siste fem årene har det sluttet rundt 1000 mennesker i stillinger som ikke lenger finnes i NRK. Samtidig har vi rekruttert rundt 600 i helt nye stillinger.

NRKs strømmetjeneste NRK TV har for eksempel blitt utviklet fra å være et arkiv for tidligere sendte programmer til å bli den viktigste inngangen til vårt allmennkringkasterinnhold for en stadig større andel av befolkningen.

Utviklingen av NRKs lydtilbud følger samme mønster. Stadig mer av innholdet er tilgjengelig og konsumeres via strømmetjenesten NRK Radio.

Til tross for at vi kan presentere denne «skrytelisten» stiller vi oss spørsmålet om vi gjør nok. Vil vi fremdeles være relevante for neste generasjons mediebrukere om fem-ti år?

Det er også et spørsmål våre omgivelser i større grad kan stille til oss. Vår økonomiske egenkapital har utviklet seg positivt de siste årene, men evner vi å opprettholde vår publisistiske egenkapital når vi møter konkurranse i verdensklasse?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.