I pandemiens skygge arbeider Norsk Presseforbund for tiden med flere forslag til endringer i Vær varsom-plakaten (VVP), med utgangspunkt i Omdal-utvalgets rapport fra i fjor høst.

Disse endringene er knyttet til kildearbeid og sitatregler. Nå står norske medier overfor en hard høst som vil by på mange paradokser på helt andre områder:

Mediene har vist styrke og slagkraft gjennom pandemien. Samtidig trues og endres inntektsstrømmene på dramatisk vis. Bortfallet av kontanter kan ikke gjenopprettes fullt ut ved å stenge trafikkdrivende frie flater bak betalingsmurer. Ingen vet hvor hardt dette vil ramme frie medier som ikke finansieres over skatteseddelen.

Presseforbundet må derfor vurdere endringer også av andre bestemmelser i Vær varsom-plakaten, nærmere bestemt bestemmelsen i plakatens artikkel 2.8 om at sponsing av nyhets- og aktualitetsjournalistikk i ethvert tilfelle er uforenelig med god presseskikk.

Denne ulykksalige bestemmelsen har de siste årene lagt en absolutt sperre på sponsing av alle former for journalistisk virksomhet, også underholdningsjournalistikk og dekning av store sportsbegivenheter.

Reglene er også strengere enn sponsorreglene i kringkastingsloven, noe som gir både stats- og reklamefinansierte tv-kanaler ytterligere konkurransefortrinn foran andre medier. Trykte medier og nettmedier har et mindre handlingsrom enn tv-kanalene og medier som produserer nett-tv.

Den aktuelle bestemmelsen er ikke hugget i en steintavle: Den kom inn i VVP i 2015 uten begrunnelse, analyse eller debatt. Vi har ingen holdepunkter for at begrensningen var tilsiktet der det er åpenbart at sponsorene ikke har innvirkning på det redaksjonelle innholdet.

Regelendringen aktualiserer nok en gang rikskansler Otto von Bismarcks evige ord om at den som vet hvordan pølser og lover blir laget, aldri mer vil få en rolig natt.

Det bør derfor ikke forstyrre nattesøvnen for noen dersom regelen nå liberaliseres noe etter en nøyere utredning enn det som skjedde i 2015. Så lenge sponsingen er tydelig merket for publikum og ellers ligger innenfor vanlige markedsrettslige regler, kan sponsing være helt ubetenkelig på en rekke områder.

Inntektene kan gi mediene muskler til å satse på journalistiske områder som ellers ikke ville ha blitt realisert. Det er litt av et paradoks at store næringslivsaktører kan sende TV-kanalenes medarbeidere jorden rundt på store sportsarrangementer, mens journalistene i andre medier er prisgitt enkeltstående stipendsøknader til Fritt Ord – som om dette er noe mer eller mindre aktverdig enn annen sponsing uten bindinger.

Sponsormidler trenger ikke være begrenset til sport- eller underholdning. Et av de journalistisk sett mest vellykkede prosjektene i The Guardian de siste årene, er reportasjeserien Guardian Cities, med spennende og perspektivrike artikler gjennom en årrekke knyttet til byliv og byutvikling i metropoler over hele verden. Prosjektet var sponset av The Rockefeller Foundation. Ingen vil for alvor mene at disse reportasjene var egnet til å svekke publikums tillit til The Guardians redaksjonelle uavhengighet.

Hvis en norsk avis skulle gjøre noe tilsvarende, ville resultatet ha blitt en fellelse i Pressens Faglige Utvalg for brudd på god presseskikk. Resultatet er åpenbart: Handlingsrommet for dyptpløyende, nyskapende journalistikk utenfor de flimrende nyhetsstrømmene svekkes. Nyhetsbildet ensrettes.

Det absolutte forbudet mot sponsing er et selvpåført, meningsløst kyskhetsbelte for norsk presse. Det har ingen betydning for journalistisk dydighet eller aktverdighet.

Det er fullt mulig å definere en sponsorregel som ikke legger begrensninger på eller svekker tilliten til en del helt vanlig journalistisk aktivitet, for så å la Pressens Faglige Utvalg foreta de nærmere presseetiske grenseoppgangene i enkeltsaker.

For bare fire-fem år siden hersket det dyp bekymring for at innholdsmarkedsføring ville underminere tilliten til norsk presse. I dag er annonsørinnhold en viktig del av inntektskildene for norske mediehus. Tillitssvikten har ikke manifestert seg. Reglene håndheves av PFU og blir respektert i praksis. Det er derfor ikke slik at en liberalisering av sponsorreglene vil gi store, utilsiktede konsekvenser. Vi vil fortsatt være langt fra en situasjon der dekningen av Hagen-saken sponses av Politiets Fellesforbund.

Og hvem vet: Kanskje nye sponsorregler vil gjøre det mulig for en helt vanlig norsk lokalavis – ikke bare de store tv-kanalene – å dekke sine lokale helter når Tokyo-OL forhåpentlig arrangeres i 2021?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.