Kommisjonen er alt sterkt kritisert for ikke å ha med teknologer på laget. Mange mener den dermed mangler nødvendig kompetanse til å foreslå løsninger på de områdene mandatet bestiller. Men utfordringen er egentlig en helt annen.

I mandatet ber departementet kommisjonen foreslå løsninger som ikke finnes per i dag. Problemet må løses, løsningene må skapes og bolverket må formes. Og det haster.

Kommisjonen har fått en utfordrende oppgave. Den skal komme med forslag som motvirker spredning av ulovlig og skadelig innhold på elektroniske plattformer og sosiale nettverk. Den skal se på behovet for å avklare plattformenes rolle og rettslige ansvar. Kommisjonen skal komme med tiltak for å «sikre borgerne trygge rammer og infrastruktur for utøvelse av ytringsfriheten, som forutsetning både for en fri og informert meningsdannelse og for at viktig informasjon kommer frem i offentligheten».

Anne Jacobsen
Anne Jacobsen

Kommisjonen skal også drøfte spørsmål om anonymitet, kildevern, kryptering, cybersikkerhet, vern av varslere.

Svarene på disse spørsmålene ligger i stor grad i ny teknologi. Og kunstig intelligens vil garantert være en sentral nøkkel. Men per i dag vil kommisjonen ha utfordringer med å kunne foreslå tiltak og presise løsninger på noen av disse spørsmålene, ganske enkelt fordi de i altfor liten grad finnes. Det vil kreve et betydelig forsknings- og innovasjonsarbeid å utvikle løsningene.

Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av Kjersti Løken Stavrum, er oppnevnt med bakgrunn i de store samfunnsutfordringene vi nå er vitne til, med stadig økende omfang av falsk informasjon, svekket tillit til kritiske medier og ikke minst et svært polarisert ordskifte. Algoritmene i sosiale medier stimulerer til det sistnevnte. De sluser oss effektivt inn i ekkokamre og favoriserer miljøer og aktører som trives på ytterkantene.

Mandatet ytringsfrihetskommisjonen jobber etter, beskriver godt utfordringen, og viser til en offentlighet satt under sterkt press. Vi ser en oppblomstring av hat, hets og desinformasjon. Store globale medieaktører har stor innflytelse på ordskiftet i Norge, uten vilje til å ta ansvar.

Samfunnsdebattanter utsettes i økende grad for trusler, vold og trakassering.

Og den største utfordringen av alle: Hvordan skal vi sikre en informert og opplyst befolkning?

Ytringsfrihetskommisjonen må arbeide bredt og innhente kompetanse og innsikt. Den må søke samarbeid med viktige aktører som kan være med å løse disse kolossale utfordringene. Vi kan ikke snakke om reell ytringsfrihet uten at selve demokratiet er bærekraftig. Det bygger på en informert og opplyst befolkning, og hviler på verdier som sannferdig informasjon, et saklig ordskifte og sunn meningsbrytning.

Derfor er det ikke bare mediebransjens utfordringer eller plattformgigantenes tilnærming som må løses. Det er fremtidens bærekraftige informasjonssamfunn som må skapes.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.