I DN 22. juni reflekterer Fredrik Holth og Gro Sandkjær Hanssen over kommunalt selvstyre og dispensasjoner på bakgrunn av at regjeringen foreslår en lovendring som vil gjøre det enklere for kommunene å gi dispensasjoner i arealsaker. Man kunne kanskje forventet at de innledningsvis hadde reflektert litt over behovet for dispensasjoner og når de brukes, før de konkluderer med ukultur, korrupsjon, forskjellsbehandling og direkte ulovligheter i kommunenes arealforvaltning.

Å styre arealbruken etter vedtatt planverk er for så vidt en god intensjon, men kommunene er forskjellige og en planprosess er på grunn av stadig mer velmente sentrale arealintensjoner blitt en både svært omfattende, tidkrevende og kostbar prosess. Det kan derfor ta mange år før planer revideres. Man kan ikke stoppe utviklingen helt i en kommune fordi man mangler oppdatert planverk. I så fall vil det fort bli bare rike utbyggingsonkler som både planlegger og styrer utviklingen i utvalgte kommuner, mens det i resten skjer lite.

Dess flere mer omfattende og velmente plankrav sentrale myndigheter konstruerer, gjerne etter påtrykk fra sentrale pressgrupper, dess større behov blir det for dispensasjoner, særlig i distriktskommuner. At veien til helvete er brolagt med gode intensjoner gjelder nok også i arealforvaltningen. Regjeringen gjør derfor helt rett når man nå øker dispensasjonsadgangen for kommunene, men ikke la det bli med dette. Det er den som har skoen på som kjenner hvor den trykker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.