I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 har Olje- og energidepartementet foreslått å bevilge 30 millioner kroner til å kartlegge havbunnsmineraler. Håpet et at mineralutvinning på havbunnen skal bli en ny og viktig havnæring for Norge, noen tror det kan bli «det nye oljeeventyret».

Vi, derimot, frykter at jaget etter «den nye oljen» vil kunne få et katastrofalt utfall for ukjente og uvurderlige naturverdier på havets bunn.

Vi vet at havet og dets arter og økosystemer har alvorlige utfordringer i vente. For et drøyt år siden kom FNs klimapanels spesialrapport om hav og is. Klimaendringene gir uunngåelige konsekvenser for havet, både på kort og lang sikt. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden.

Ingvild Fonn Asmervik
Ingvild Fonn Asmervik

Samtidig ønsker den norske oppdrettsnæringen, som allerede står for en enorm miljøbelastning i kystområdene våre, å doble lakseproduksjonen, og det er snakk om å finne nye løsninger for oppdrett av flere arter. Equinor skal bygge verdens største flytende vindpark i Nordsjøen. Til tross for både klima- og naturkrise, skal det tillates oljeboring innenfor iskantsonen.

FNs naturpanel meldte i fjor om at menneskeskapte endringer allerede har påvirket 66 prosent av havet.

Havet er altså under et enormt press. Og nå håper myndighetene på at «det nye oljeeventyret» skal starte før det forrige i det hele tatt er blitt avsluttet, enda så godt vi kjenner til konsekvensene av å la det fortsette. Hvilke miljøkonsekvenser utvinning av havbunnsmineraler vil ha, vet vi derimot svært lite om, fordi vi har særdeles lite kunnskap om livet og naturverdiene på havets bunn.

Likevel har den første prøveboringen etter sjeldne mineraler på norsk sokkel allerede blitt gjennomført. 12. november skriver Dagens Næringsliv at Oljedirektoratet synes funnene er lovende, og at oljeveteraner vil satse stort på det nye eventyret.

Det er særlig stor tro på at områder med vulkansk aktivitet kan være viktige kilder til sjeldne mineraler. Den vulkanske aktiviteten fører til at det bygger seg opp flere meter høye «skorsteiner», som inneholder mineraler som kobber, jern, sink, sølv og gull. Det høres kanskje fint ut at vi kan finne høye mineralkonsentrasjoner her, men mye tyder på at disse strukturene også utgjør en helt egen økosystemtjeneste. Den vulkanske aktiviteten gir mulighet for vekst av bakterier som i et miljø fritt for sollys og fotosyntese kan danne grunnlaget for biologiske økosystemer.

I Stillehavet er det blitt påvist at bakteriene er viktig mat for hoppekreps, som igjen er en essensiell matkilde for større dyr i havet. Likevel har disse verdifulle livskildene ingen form for beskyttelse.

Nettopp fordi vi vet så ekstremt lite om hvilke naturverdier og økosystemtjenester som finnes på havets bunn, har Fijis statsminister, Greenpeace, Europaparlamentet, Naturvernforbundet og flere krevd et langvarig moratorium mot mineralutvinning her. Å bevilge 30 millioner kroner til kartlegging av havbunnsmineraler, som vil innebære boring med spredning av støv og støy, når vi ikke aner hvilke konsekvenser dette har for naturen, er uansvarlig.

Å kartlegge havbunnen er ekstremt viktig, men bevilgningen bør gå til kartlegging av naturverdier, vårt livsgrunnlag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.