Gode ordninger for å sortere og returnere avfall er en forutsetning for å lykkes med en sirkulærsatsing i Norge. Husholdningsmetall er svært godt egnet for resirkulering, og er blant materialene som gir størst klimagevinst å sortere.

Det er like stort behov for gjenvinning av jern og metaller som det er for innsamling av plast. Likevel går store mengder metall rett i husholdningsavfallet. Årsaken er åpenbar. Det finnes ingen returordning for husholdningsmetall, utover gjenbruksstasjonene. Med dagens manglende tilbud kan man ikke klandre noen for å kaste en gammel stekepanne i restavfallet.

Stadig oftere får Jernia-butikkene spørsmål om retur av metaller. Vi har vært svar skyldig og har nå tatt konkrete skritt for å etablere en ordning for retur av metall på lik linje med elektriske apparater. For å lykkes trenger vi drahjelp fra myndighetene. Natur og Ungdom gikk nylig ut med et krav om en returordning for husholdningsmetall. Vi støtter dette.

En returordning for jern og metall kan ikke være basert på frivillighet, det må være basert på mottaksplikt. Bransjen er klar, men vi trenger en ny forskrift for å få dette til å bli et landsomfattende tilbud som inngår i folks hverdagsrutiner. Dette er et uutnyttet hull i returordningen.

Produksjonen av metallet som blir til nye gryter, panner og kniver, bidrar til store utslipp av klimagasser hvert år. Til sammen står verdens produksjon av jern, stål og aluminium for omtrent åtte prosent av globale utslipp. Det er mer enn alle utslippene fra India, og nesten like mye som alle utslippene fra EU. Selv om bare en liten andel av dette metallet produseres for husholdninger, er dette en del av problemet som vi ganske enkelt kan gjøre noe med, ved at alle bidrar til at metallet blir resirkulert.

Hvis alle panner, gryter kniver og bestikk vi kaster i Norge blir gjenvunnet kan vi redusere klimagassutslipp med mange hundre tonn årlig. Men, enda viktigere, vi bidrar til å redusere behovet for ny produksjon av metall. Dette er god sirkulærøkonomi og det er bra for både klimaet og miljøet.

Undersøkelser viser klart og tydelig at folk flest ønsker å bidra. Søppeltellinger forteller oss at tilgjengelighet for levering har alt å si for sorteringsgrad. Sirkel, selskapet som har ansvaret for innsamling av glass og metallemballasje, rapporterer om store mengder upassende metallgjenstander som leveres i returcontainerne.

Dette bekreftes i vår egen undersøkelse som Norstat gjennomførte i januar. Over halvparten av nordmenn vet ikke hvordan de skal kvitte seg med gamle gryter og panner, eller de kaster dem feil. Det viser med all tydelighet behovet for et sted å levere husholdningsmetall.

Kommuner som har innsamling av glass og metall hjemme får langt høyere returgrad enn de som er avhengig av innsamlingsigloer. Innsamling av lyspærer og batterier skjøt fart da dagligvarebutikkene fikk mottak for dette, og elreturordningen har vært avgjørende for å få opp returgraden av småelektrisk.

Nå må vi etablere ordninger som bygger videre på de erfaringene vi har med gjenvinning av elektronikk og bruk av butikk som mottakssted for verdifulle restmaterialer fra husholdningen. Det er regjeringens oppgave å sørge for at ordningen blir obligatorisk for butikkene, ikke frivillig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Snart vinterferie: DNs Merete Bø tester flatpakket drink til skituren
01:34
Publisert: