I en kronikk i DN 30. mars oppfordrer biologene Dag O. Hessen og Nils Chr. Stenseth til å minimere økologiske bivirkninger fra produksjon og bruk av kunstgjødsel.

De peker på problemer som utslipp av CO2, NOx og lystgass, utarming av jordas fosforressurser, overgjødsling, forsuring og økt nitrogen i grunnvann.

Som verdens største produsent av mineralgjødsel deler vi Hessen og Stenseths bekymringer. Vi har et stort ansvar for å redusere klima- og miljøpåvirkning fra virksomheten vår og vi er nødt til å minimere utfordringene som de to forfatterne peker på.

Samtidig vet vi at moderne landbruk og bruk av mineralgjødsel metter halvparten av jordas befolkning, og at 800 millioner mennesker fortsatt sulter. Å stenge verdens gjødselfabrikker i morgen ville dermed gitt akutt global hungersnød. Halve jordas befolkning ville sultet i hjel. For ikke å snakke om de enorme klimagassutslippene som ville kommet som følge av å hugge ned skog for å få nok dyrkbar mark. Det er ikke et alternativ.

Overgangen til et mer bærekraftig landbruk må skje gradvis gjennom endringer i hele matkjeden, fra jord til bord – og tilbake til jord.

I Yara leter vi etter klima- og miljøgevinster i hele verdikjeden. Ikke minst er vi i gang med å utvikle løsningen som Hessen og Stenseth peker på, nemlig resirkulering av næringsstoffene nitrogen og fosfor.

I januar i år inngikk Yara et samarbeid med et av verdens største avfallshåndteringsskap, franske Veolia. Med tilgang til alt fra matavfall til slagg har Veolia ekspertise i håndtering av organiske materialer. Vi på vår side har kunnskap om plantenæring, agronomi og jordbruksmarkedet. Sammen jobber vi for å finne løsninger og forretningsmodeller der målet er å gjenbruke fosfor og nitrogen for slik å slutte sirkelen i en europeisk landbruks- og matkjede.

Vi skal samle inn matavfall fra europeiske storbyer og omdanne det til gjødsel, og slik få fart på europeiske sirkulærøkonomi. Da vil vi redusere næringstap, forurensning, klimautslipp og spare globale ressurser som fosfor. Dette er en for stor utfordring for ett selskap å løse alene, og sammen med Veolia kommer vi til å inkludere partnere i hele verdikjeden.

Flere EU-land innfører nå forskrifter som begrenser avfallsdeponering, håndhever lavere utslipp og oppfordrer til gjenvinning av næringsstoffer i avfall. Den nye europeiske gjødselforskriften stimulerer også til bruk av gjenvunne næringsstoffer på avlinger.

Det økonomiske potensialet for næringsgjenvinning til løsninger i landbruket i Europa kan være opptil to milliarder euro.

Veolia og Yara-samarbeidet er et viktig skritt fremover. Men et mer grunnleggende redesign av matvarekjeden er nødvendig. Så mye som en tredel av all mat som verden produserer, blir kastet. Det tilsvarer 1,3 milliarder tonn mat.

I rike land kaster vi mat fordi den ikke holder standard, ikke har det rette utseende, nærmer seg utløpsdato eller ender som ubrukte rester fra butikker og kjøkken. I fattige land fører dårlig kvalitet på avlingene, dårlig lagring og distribusjon til at mat blir fordervet før den når frem til forbruker.

Skal vi redusere landbrukets belastning på kloden må vi stanse matsvinn og tap av næringsstoffer i matkjeden. Også dette krever bedre samarbeid mellom aktørene. Derfor ønsker Yara og Veolia å invitere bondeorganisasjoner, matvaremerker, forhandlere og andre aktører som håndterer ulike avfallsstrømmer, samt kommuner og myndigheter, til samarbeid om et miljømessig bærekraftig og økonomisk levedyktig matsystem i EU.

Som Hessen og Stenseth understreker kan ikke miljøtiltak gå på bekostning av verdens matproduksjon. Derfor snur vi alle steiner for å redusere fotavtrykket i dagens bruk og produksjon av mineralgjødsel. Vi har kuttet NOx utslipp fra våre produksjonsanlegg (i Norge) tilsvarende hele Tysklands bilpark. I Australia skal vi i gang og teste fossilfri gjødselproduksjon ved hjelp av energi fra solen. I Porsgrunn skal vi flytte transport av gjødsel fra dieseldrevne lastebiler over til det selvgående elektriske skipet Yara Birkeland. Samtidig utvikler vi digitale verktøy som gjør det mulig for bønder å gi plantene nøyaktig tilmålt mengde vann og næring.

Dette er noen eksempler på viktige fremskritt, parallelt med at vi slutter næringssirkelen for å hindre tap av livsviktige næringsstoffer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.