Uværet i Innlandet, Viken og Vestfold og Telemark 19.–20. november førte til at mange mistet mobil og bredbånd i flere dager. Hovedårsaken var langvarige strømbrudd. Mye er gjort de siste årene for å redusere konsekvensene av slike hendelser, men hendelsen viser at vi aldeles ikke er i mål.

Elise Lindeberg
Elise Lindeberg

Dekningen til både Telenor, Telia, ICE og Nødnett forsvant.

Uværet 19.–20. november var et «klassisk» ekstremværscenario: Kraftig vind blåste ned store mengder trær som veltet over strømlinjer og fiberkabler. Uværet etterlot seg et stort oppryddingsarbeid med dels ufremkommelige veier. Time for time ble reservestrømbatteriene i mobilnettene tappet.

Etter at strømmen hadde vært borte i fire timer slukket basestasjonene til Telenor, Telia og ICE. Etter ytterligere 8-48 timer gikk batteriene i mobilbasestasjonene i Nødnett tomme. Det ble klart at rettearbeidet ville ta tid.

Pål Wien Espen
Pål Wien Espen

Gjennom helgen og utover i uken ble kraftforsyningen, og dermed mobildekningen, reetablert område for område. Men vi anså ikke mobildekningen som normalisert før den 26. november – altså én uke etter at uværet rammet.

Hendelsen er ikke ulik den som skjedde for ganske nøyaktig ti år siden, da ekstremværet Dagmar julen 2011 feide over landet vårt og førte til omfattende strøm- og mobilutfall. Siden da har både infrastrukturene og beredskapsevnen blitt vesentlig forsterket. Men det blir mer ekstremvær og omfattende utfall kan fortsatt skje.

For å redusere samfunnskonsekvensene ved slike hendelser styrker vi nå samarbeidet og samhandlingen mellom kraftselskapene og mobil- og bredbåndsleverandørene.

Ekstremværet Dagmar i 2011 ble en oppvåkning med tanke på samfunnets sårbarhet overfor utfall av strøm og mobildekning i krevende situasjoner. Sårbarheten måtte reduseres.

Først vedtok Nkom minstekrav til reservestrømkapasitet i mobilnettene. Mobiloperatørene ble pålagt å installere batterier på basestasjoner som sikrer minst fire timer driftstid ved strømbrudd (to timer i de største byene). Dette utløste en investeringskostnad på til sammen om lag én milliard kroner for mobiloperatørene.

Samtidig ble det etablert et forsterkningsprogram for mobilnettene med finansiering fra staten. I programmet forsterkes strategisk viktige basestasjoner med minst tre døgn reservestrøm (diesel- eller hydrogenaggregater) og doble linjer. Ved slutten av 2021 har myndighetene finansiert forsterkningstiltak i 72 kommuner i Norge. Det er investert over en halv milliard i disse tiltakene og arbeidet fortsetter.

Må vi som myndighet stille enda strengere krav til reservestrøm i mobilnettene fremover?

Det kan absolutt bli aktuelt.

Samtidig må vi balansere slike krav opp mot mulige negative effekter. Krav som vesentlig øker operatørenes utbyggings- og driftskostnader, kan også bremse hastigheten i utbyggingen av dekning og kapasitet. For eksempel utbygging av 5G-nett i distriktene.

Det myndighetsfinansierte forsterkningsprogrammet for mobilnettene bør fortsette. Hvor fort og hvor mye avhenger av de årlige bevilgningene på statsbudsjettet. Det avgjøres derfor av politikerne på Stortinget.

Likevel er det slik at både kostnader og praktiske begrensninger gjør det uforholdsmessig å bygge ut flere døgn reservestrømkapasitet på over 10.000 basestasjonslokasjoner i Norge. Da vil det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig å bygge mer robuste kraftnett.

Kommuner, virksomheter og privatpersoner må likevel erkjenne at de under visse omstendigheter kan miste mobildekningen, særlig i situasjoner med langvarige strømbrudd.

Denne risikoerkjennelsen er viktig. Blant annet må kommuner ha tenkt gjennom alternative måter å ivareta sine viktigste oppgaver mot innbyggerne hvis strømmen går og mobildekningen forsvinner.

Sigdal kommune, som var en av kommunene som ble hardt rammet av uværet i november, utplasserte ambulanser, etablerte dusjanlegg og vannposter. De delte kriseinformasjon i ulike kanaler og oppfordret innbyggere som hadde fungerende mobil- og bredbåndsdekning til å dele informasjon med naboer og andre som ikke hadde det.

Mobil- og bredbåndsleverandørene på sin side må også styrke evnen og kapasiteten til å gjenopprette viktige tjenester så raskt som mulig. Her kommer samarbeid og samhandling med kraftselskapene inn.

Per i dag opplever Nkom at kraftselskapene på den ene siden og mobil- og bredbåndsleverandørene på den andre siden, i for stor grad jobber «hver for seg». Dette gjelder på forebyggende arbeid,og når det skjer større utfallshendelser.

Disse to sektorene – kraft og elektronisk kommunikasjon – er gjensidig avhengige av hverandre. Det er veldig viktig at aktørene koordinerer innsatsen for å oppnå et beste felles utbytte.

Styrket samarbeid mellom sektorene kraft og elektronisk kommunikasjon er et prioritert satsingsområde i stortingsmelding 28 (2020–2021) om vår felles digitale grunnmur. Nkom har satt i gang dette arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Fra 2011 til 2021 har mobilnettene blitt betydelig forsterket. Nå starter et nytt syvmilssteg frem mot 2026 for å sikre at fremtidens mobilnett kan levere trygge tjenester i et stadig mer digitalisert samfunn – i et stadig mer krevende klima.

Hvorfor sikter vi mot 2026? Fra da er planen at Nødnett skal avvikles. Da skal de kommersielle 4G- og 5G-nettene også levere verdens beste nød- og beredskapstjenester.

Det blir mer ekstremvær, og omfattende utfall kan fortsatt skje

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.