Den ferske stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid er tuftet på en solid analyse av hva som er våre utenrikspolitiske interesser. En verden med et velfungerende internasjonalt samarbeid er godt nytt for Norge. En verden preget av alenegang, konflikt og stormaktsrivalisering vil være et mareritt for små land som oss.

Derfor er Asle Tojes kritikk i DN 19. juni svært lite treffsikker. Han anerkjenner regjeringen for å omtale norske interesser i det multilaterale systemet, men i neste setning avfeier han omtalen som språklig krydder.

Toje bør forholde seg til det som faktisk står i stortingsmeldingen. Vi omtaler hvordan økt internasjonalt samarbeid har gitt Norge store gevinster. I perioden siden 1945 har vi som samfunn hatt en sterk inntektsvekst, delvis på grunn av internasjonale kjøreregler. Fremveksten av et regelbasert system for frihandel har vært gullkantet for vår lille åpne økonomi. Det var også en multilateral enighet om rettighetene til ressurser på kontinentalsokkelen som gjorde at Norge virkelig kunne sette i gang med leting og senere utvinning av olje- og gass. Og Statens pensjonsfond utland er avhengig av fri kapitalflyt, samarbeid om makroøkonomisk stabilitet og tett økonomisk integrasjon for å kunne sikre god avkastning på vår felles formue.

Sett bort ifra de rent økonomiske argumentene, er det også i vår direkte interesse at verdens demokratier står sammen for å forsvare den liberale verdensordenen. Den danske finansministeren Kristian Jensen har sagt at det finnes to typer europeiske land: «Små land og land som ennå ikke har forstått at de er små.» Det var nok litt humoristisk ment, men utsagnet har en kime av sannhet i seg. For å beskytte velferden, tryggheten og stabiliteten i vår verdensdel er det helt avgjørende med et regelbasert internasjonalt samarbeid. De globale maktbalansene er i endring. Maktforskyvningen mot øst, og til dels mot sør, har tydeliggjort behovet for at europeiske land som deler de samme liberale og demokratiske verdiene må stå sammen for å fremme våre interesser og verdier. Det er med andre ord hensynet til mange ulike norske interesser som tilsier at multilateralt samarbeid må forsvares.

Toje bommer også når det gjelder reform av FN. Takket være en offensiv generalsekretær og engasjerte medlemsland, har vi nå en historisk sjanse til å få gjort FN-systemet mer effektivt. Det er en sjanse som regjeringen griper med begge hender.

I regjeringsplattformen slår vi fast at vi vil arbeide for et modernisert, sterkt og mer effektivt FN. Og innsatsen vår skal rettes mot de delene av FN som effektivt leverer gode resultater og som arbeider i tråd med norske prioriteringer. Norge har for eksempel meldt seg ut av Verdens turistorganisasjon (UNWTO), fordi det er en organisasjon vi ikke ønsker å prioritere. Innretningen av kjernestøtten til ulike FN-organisasjoner er viktig virkemiddel som vi vil benytte aktivt. Sammen med andre giverland til FN deltar vi for eksempel i utformingen av en «Funding Compact» – en slags avtale mellom FN-sekretariatet og giverland. I bytte mot mer forutsigbare tilsagn om finansiering, stiller giverne strenge krav til effektivitet, transparens og målbare resultater fra FN-organisasjonene. Og det trengs. Dette er helt nytt tiltak, og et konkret eksempel på hvordan regjeringen arbeider med FN-reform.

Toje kan godt mene at norske regjeringer har snakket om FN-reform i 30 år, men det er nå mulighetene for varig endring faktisk er til stede.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.