De siste par ukene har det gått en debatt om hva vi skal leve av i fremtiden. La oss starte med å svare helt enkelt: Vi skal leve av mye av det vi er gode på og lever av i dag. Det betyr at vi fortsatt skal leve av sjømatnæringen, skogbruk, kraftproduksjon og av norsk høyteknologisk industri, for å nevne noe.

Og ja, vi skal fortsatt leve av offshorenæringen i flere år fremover.

Men vi må sørge for at videreutviklingen av de næringene vi lever godt av i dag – og de nye som kommer til – skjer på en måte som er forenelig med at vi skal ha et grønt skifte. Diskusjonen går nemlig ikke lenger på hvorvidt det er nødvendig med et grønt skifte, men snarere på hvordan vi kan få det til. Vi må jobbe målrettet for å vri næringene våre i en retning som gjør dem smartere, grønnere og mer teknologisk.

Heldigvis har vi allerede flust av eksempler på norske selskaper som ved å kombinere fagkunnskap og teknologi leverer grønne produkter i verdensklasse. Det er nemlig ikke slik at verdens første gassdrevne ferge, verdens første batteridrevne ferge og verdens første elektriske røkterbåt for oppdrett ble skissert og bygget i Singapore eller i Japan. Nei, de ble bygget i Tomrefjord, i Omastrand og i Grovfjord.

Yara og Kongsberggruppen bygger nå «Yara Birkeland», som skal bli verdens første selvgående elektriske fraktskip med nullutslipp. Skipet skal årlig erstatte 40.000 turer med dieseldrevne vogntog med gjødsel fra Yaras fabrikker. Dette er nok et kroneksempel på hvordan vi i Norge kombinerer områder vi er gode på, slik som hav og teknologi, for å skape internasjonalt enestående teknologiske innovasjoner og gjennombrudd.

Yara og Kongsberggruppen bygger nå «Yara Birkeland», som skal bli verdens første selvgående elektriske fraktskip med nullutslipp. Her testes skipet ut hos Sintef Ocean i Trondheim. Modellen er seks meter lang og veier 2,4 tonn.
Yara og Kongsberggruppen bygger nå «Yara Birkeland», som skal bli verdens første selvgående elektriske fraktskip med nullutslipp. Her testes skipet ut hos Sintef Ocean i Trondheim. Modellen er seks meter lang og veier 2,4 tonn. (Foto: Ned Alley/ NTB Scanpix)

Omstillingen til et mer bærekraftig samfunn er altså godt i gang.

Samtidig: En helhetlig omstilling skjer ikke over natten og må skje globalt, ikke bare lokalt. Den byr dessuten på krevende avveininger.

Et eksempel på at en helhetlig omstilling ikke skjer over natten er olje- og gassnæringen. Det er bred enighet om at vi må bli mindre olje- og gassavhengig i fremtiden. Samtidig er det absurd å mene at den beste løsningen ville vært å «skru igjen krana» i dag. Det ville hatt enorme konsekvenser for de neste 200.000 nordmennene som jobber i petroleumssektoren og for inntektsgrunnlaget til dem som bidrar til å finansiere velferdsstaten.

I tillegg ville nedleggelse av petroleumsnæringen vært et signal om at vi i Norge ikke ser klimautfordringene i et globalt perspektiv. Å legge ned næringen ville nemlig, satt på spissen, gjort det grønne skiftet vanskeligere. Verdens totale etterspørsel etter fossile brennstoff ville fremdeles vært den samme, men fremfor å dekke det inn med norsk gass, ville vi måttet ta i bruk mer forurensende kull. I sum ville vi kommet dårligere ut.

Offshorenæringen besitter også mye kompetanse til verdi for andre næringer. Den henger tett sammen med resten av de maritime klyngene. Fartøy til offshorenæringene utvikles på de samme stedene som de elektriske fartøyene. Sammen utgjør de fagmiljøer som driver frem teknologiske nyvinninger som vil spille en avgjørende rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn.

Fremfor å legge ned offshorenæringen må vi sørge for at den omstilles slik at vi den dagen oljen tar slutt, kan ta med oss kunnskapen, erfaringene og den høykompetente arbeidsstokken videre i alternative næringer. Det vil være til det beste for både oss og verden.

Torbjørn Røe Isaksen (H), næringsminister.
Torbjørn Røe Isaksen (H), næringsminister. (Foto: Gorm K. Gaare)
Daniel Bjarmann Simonsen (H), statssekretær
Daniel Bjarmann Simonsen (H), statssekretær (Foto: Inviso/Knut Neerland)

En klassisk vanskelig avveining i omstillingen er den mellom næringsutvikling og arbeidsplasser på den ene siden og klima og miljø på den andre.

En fremtidsrettet mineralnæring sikrer oss mineraler som er avgjørende i produksjon av miljøvennlige produkter. Samtidig har vi de siste ukene møtt stor motstand mot en mineralgruve i Finnmark fordi den vil gi et lokalt fotavtrykk i naturen.

Tilsvarende vil vindmøller bidra med grønn og ren energi, samtidig som de vil ha en negativ estetisk virkning på nærmiljøet. Da vi bygget ut vannkraften i Norge, hadde vi en lignende diskusjon.

Vi kan ikke alltid få i pose og sekk, og et grønt skifte krever at vi noen ganger tar de tøffe valgene og står for dem. Det har vi gjort med vannkraften, det gjør vi med oljenæringen og det gjør vi med gruvedriften i Finnmark.

Vi trenger en grønn omstilling, og vi må akseptere at det kommer til en pris.

For å få til et grønt skifte må vi leve av mye av det vi lever av i dag. Vi må la våre beste næringer og våre fremste teknologimiljøer møtes. Vi må skape gode og balanserte løsninger som forener ulike mål og hensyn. Vi må snakke om helheten og ikke bare enkeltenheter. Slik skaper vi det grønne skiftet i praksis, med grønn verdiskaping og gode, sikre arbeidsplasser.

Vindmølle i hagen, solceller på taket
Innbyggerne på den tyske øya Pellworm er i ferd med å bli helt uavhengige av eksterne kraftleveranser. De forbereder seg på det grønne skiftet i kraftbransjen.
01:37
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.