I forrige uke presenterte jeg den første satsingen i regjeringens eksportreform. «Hele Norge Eksporterer» skal bygge opp eksporten utenom olje og gass, og først ut er havvind. Vi skal bygge på den fantastiske teknologien og kompetansen vi har fra våre maritime næringer og fra olje- og gassindustrien, og bli en verdensledende havvindaktør.

Målet er klart definert: Innen 2030 skal vi ta ti prosent av det globale havvindmarkedet, som innebærer en omsetning på om lag 85 milliarder kroner.

Havvindmarkedet er i rask vekst, og dersom vi posisjonerer oss godt på det globale markedet, kan næringen sikre oss arbeidsplasser og eksportinntekter mange år frem i tid.

DNs lederskribent er bekymret for alle problemene havvindsatsingen kan føre med seg. Lederartikkelen 2. desember er redd for kostnadene og angriper derfor først en stråmann, før den likevel ender opp med å støtte regjeringens industripolitikk.

Via en søkt sammenligning med en tidligere amerikansk president synes DN å mene at satsingen handler om at regjeringen har misforstått et enkelt regnestykke om handelsbalansen.

Jeg er først og fremst opptatt av hvordan vi skal klare omstillingen til en grønnere økonomi. For all del: Vi skal ha olje- og gassinntekter i mange år ennå. Jeg mener selv at etterspørselen vil falle raskere enn det mange andre tror. Men selv DNs lederskribent må vel snart innse at vi ikke skal ha dem evig.

Derfor må vi ha en aktiv næringspolitikk som bygger videre på reelle behov og genuin etterspørsel, slik at vi kan etablere nye, grønne og lønnsomme verdikjeder. En slik politikk innebærer å legge til rette for nye markeder, blant annet ved å støtte utviklingen av teknologi, bygge industripartnerskap med viktige europeiske markeder, og sørge for at vi utdanner folk med den rette kompetansen.

Og derfor er jeg faktisk helt enig med avslutningen på lederen: Hvis ikke vi klarer målet om å øke fastlandseksporten, vil hele Norge merke det.

I tiden som kommer blir det knallhard jobbing. Mitt mål er at vi om noen år kan se oss tilbake og si at Norge så mulighetene som var der, skjønte hva som rørte seg i Europa og var på tilbudssiden. Slik bidro vi til det grønne skiftet.

Og slik skapte vi en ny næring i Norge – og med det én del av svaret på hva vi skal leve av etter oljen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.