Natos statsledere møttes mandag i Brussel for første gang etter pandemien. Generalsekretær Jens Stoltenberg beskrev den gledelige følelsen med ordene til statsminister Boris Johnson: «Dette var som å møte skolekompisene igjen etter en lang sommerferie.»

Ingeborg Nortvedt Bjur.
Ingeborg Nortvedt Bjur.

Dagen før hadde Erna Solberg, Ine Eriksen Søreide og Frank Bakke-Jensen delt med pressen noe av det de hadde med seg i ranselen: en oppdatert avtale med skolens store bølle om hvordan de skal være mot hverandre når de møtes i skolegården. I alle fall på noen områder.

Avtalen, som kalles Incidents At Sea-avtalen eller INCSEA, ble inngått mellom Norge og Sovjetunionen i 1990. Den inneholder regler for militære fly og fartøys adferd, som for eksempel at man ikke skal simulere angrep på hverandre, og at de skal kommunisere ved et sett av signaler. Målet er å unngå ulykker og uheldige hendelser. Landene møtes også jevnlig til samtaler om hvordan avtalen har fungert. I avtaletillegget man nå er blitt enige om, er det viktigste at disse reglene også gjelder for såkalte ubemannede systemer.

Militære avtaler med Russland har falt som fluer de senere år, i takt med økt spenning internasjonalt. Regjeringen sier at Norge holder fast på en tosporspolitikk, avskrekking og beroligelse, men den har strevd med å synliggjøre hva det praktiske innholdet i beroligelse egentlig er i dag. Med denne avtalen kunne statsminister Solberg fremheve viktigheten av å samarbeide med Russland i det små når man ikke blir enige om de store spørsmålene. Revideringen har likevel tatt årevis å få på plass. Selv ikke «små» spørsmål er barnemat.

At regjeringen tok den med seg til Nato, også før den er signert, fremstår som en fornuftig og ufarlig måte å signalere hvilken tone Norge ønsker i nord, når alliansen nå skal stake ut kursen for årene fremover.

Siden 2008 har Norge arbeidet for at Nato skal øke interessen for, og aktiviteten i nord. Regjeringen synes å være av den oppfatning at den politikken har vært vellykket. Samtidig har økt alliert tilstedeværelse ikke vært en udelt glede, og kritikere hevder det er blitt for mye av det «gode». I tillegg har USAs dreining mot Kina ført til at amerikanerne tenker nytt om måten de bruker sine militære ressurser på. Nå opptrer de mer uforutsigbart enn før, også i nordområdene. Det er blitt en hard nøtt for norske myndigheter, som trenger USA, men vektlegger forutsigbarhet overfor Russland.

Ut fra mediedekningen kunne man få inntrykk av at avtalen som nå er revidert, er særegen for Norge. I Dagsnytt 18 mandag kveld ble det stilt spørsmål om hva den kan komme til å gjøre med Norges forhold til USA. Til VG sa forsvarsminister Bakke-Jensen at Norge med avtalen «kan vise våre allierte hvordan vi driver vår form for beroligelse».

Det spørs hvor provoserte eller imponerte våre allierte blir. Selve avtalen er det Norge som har lært av USA, ikke omvendt, selv om de nye endringene kun gjelder Norges versjon. USA og Sovjetunionen utformet den opprinnelige INCSEA-avtalen allerede i 1972, etter en tid da landenes fartøy hadde trakassert hverandre på havet, noe som førte til en rekke uønskede hendelser. Stormakten i øst inngikk siden lignende avtaler med 12 Nato-land, Japan og Sør-Korea. Etter annekteringen av Krim i 2014, valgte flere valgte å suspendere INCSEA-møtene.

Også Norge suspenderte bilateralt samarbeid med Russland, men valgte i likhet med USA å opprettholde denne avtalen, med vekt på den praktiske verdien den har for folk og fartøy. At den nå løftes frem, men også avtalens historiske utvikling, viser likevel at de praktiske mekanismene må ses i sammenheng med den overordnede sikkerhetspolitikken. Spesielt på havet, der regulering av militær aktivitet er mer krevende enn på land.

Da de store avtalene om rustningskontroll kom på plass under den kalde krigen, ble militære styrker til havs holdt utenfor. En av grunnene til det, var USAs kompromissløse holdning til å kunne ferdes fritt på havet. Som en liten stat med lang kyst, har Norge imidlertid interesse av at aktivitet på sjøen foregår i ordnede former. Samtidig er Norge en øy i Nato, og avhengig av at allierte enkelt kan komme til unnsetning via sjøveien. INCSEA åpnet i sin tid en mulighet for kontakt med Sovjetunionen om sjømilitære forhold, som også allierte kunne akseptere.

I dag gir avtalen norske myndigheter mulighet til å vise at man har klart å komme til enighet med Russland om felles militære utfordringer, et kjølig klima til tross – og det uten å provosere allierte eller legge bånd på deres interesser og aktivitet, som er viktig for Norge.

Slik inneholder denne velkjente elementer fra utøvelsen av norsk beroligelsespolitikk: å finne mekanismer for lavspenning i forholdet til Russland, og målbære betydningen av disse, å komme med velfunderte eksempler på at så skjer overfor en kritisk opinion her hjemme, men samtidig unngå å kompromittere alliert tilstedeværelse i nord.

Selv om Russland nok ikke er fullt og helt beroliget med dette, fremstår det i denne sammenhengen likevel som at INCSEA leverer på alle tre forholdene. Det kinderegget var antakelig godt å kunne ta frem fra ranselen i klassens time på mandag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.