Debatten som Henrik Hiim, Johannes Bø og Øystein Tunsjø forsøker å konstruere, om Natos begrepsbruk og den såkalte strukturrealismens relevans, er ikke blitt mindre surrealistisk etter deres siste polemikk, «Tenk selv, professor».

Igjen angriper herrene heller meninger de tillegger meg enn det jeg faktisk uttrykker – samt, og i økende grad, det de antar er mine forutsetninger for å mene de meningene de tillegger meg.

Når det gjelder saken, hersker det også forvirring.

Torbjørn Pedersen
Torbjørn Pedersen

For det første: Det jeg har kalt en «fillesak», er mitt eget forsøk på å beskrive en gruppe teorier innenfor faget internasjonale relasjoner som dystrere og mørkere enn andre. Jeg står fast ved at det er en fillesak, for intensjonen var aldri å gjøre meg til talsmann for en dysterhetsskala for teorier og fagtradisjoner.

Det jeg ønsket å gjøre med innlegget «Natos svarte fremtidsbilde», var å koble Natos språkbruk til teorier som blant annet postulerer at en storkrig kan være vanskelig, kanskje til og med umulig, å unngå når det inntreffer systemiske forhold tilsvarende de vi ser i dag.

Disse teoriene står i en mørk kontrast til mye av det vi finner i helt andre («lysere», ville jeg kunne sagt – «utopiske», ville kanskje enkelte realister sagt) tradisjoner innenfor samme fag, som hadde gode kår i årene etter Den kalde krigen. Det var den gang Francis Fukuyama publiserte «The End of History and the Last Man» og «globalisering» ble oppfattet som et honnørord.

For å fullføre herrenes eget resonnement: Dersom helsemyndighetene i sin verktøykasse, la oss si, hadde et sett med teorier og modeller som predikerte gjentagende og uunngåelig massedød og et annet som indikerte en progressiv og evigvarende flokkimmunitet, så måtte de for min del gjerne ha brukt adjektiver for å beskrive og skille dem ad. I alle fall innenfor rammene av en aviskronikk. Men jeg skal være den første til å vedgå at nyanser kan bli borte.

For det andre: Jeg har kun kreditert salige Kenneth Waltz for hans monumentale utledning av system som et eget analysenivå. På dette analysenivået forstås maktfordelingen – strukturen – i systemet som premissgivende for staters adferd.

Jeg har utelukkende henvist til andre teoretikere innenfor tradisjonen, inkludert A.F.K. Organski («Power Transition Theory», fra 1950-tallet) og George Modelski («Long Cycle Theory», fra 1970-tallet), som jeg av ulike grunner har løftet frem og relatert til Natos ordvalg anno 2021.

Det er ganske riktig, som Hiim, Rø og Tunsjø skriver, at Waltz selv så stabilitet i maktbalanse og strukturell likevekt. Og videre, at han ville sett langt lysere på at Kina innhentet USA økonomisk så vel som militært. Han var tross alt mannen som mente at Iran burde få lov til å utvikle kjernefysiske våpen, fordi det ville «gjenopprette stabilitet i Midtøsten».

Årsaken til at dette ikke har vært et tema i mine avisinnlegg, er – igjen – at hovedbudskapet har vært å gi faglig mening til Natos nye begrepsbruk. Og Nato har ikke uttrykt uro for en «waltzsk» stabilitet som følge av Kinas fremvekst. Tvert imot. Slutterklæringen peker heller på ustabilitet som følger av at fremvoksende stormakter settes i stand til å utfordre den regelbaserte internasjonale orden, slik vi har kjent den.

Han var tross alt mannen som mente at Iran burde få lov til å utvikle kjernefysiske våpen

Siden mine kritikere, på ramme alvor, insinuerer at egen tenke-selv-forskning, listet på egne studenters pensumlister, er en forutsetning for å kunne kvalifisere til populærvitenskapelig formidling, kan jeg betrygge dem om at masterstudentene ved Nord universitet finner igjen min forskning på pensum i alle emner som jeg underviser på.

De er selvfølgelig alle originale artikler, publisert i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrift, flere av dem på nivå to – og de også siteres internasjonalt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.