Donald Trump etterlot et Nato i sjokk og vantro etter at han sådde tvil om den amerikanske sikkerhetsgarantien under toppmøtet i 2018. Ifølge flere kilder var han nære på å trekke USA ut av Nato. President Joe Biden vil på Nato-toppmøtet 14. juni sikkert stadfeste den amerikanske sikkerhetsgarantien. Men det forventes mer, nemlig strategisk klarsyn.

Med den nye 2030-strategien forventer Nato at medlemslandene styrker forsvaret av alliansens eget område, og samtidig bidrar i stillehavsregionen. Utfordringen på det kommende toppmøtet blir å forene kjerneoppdraget nordvest i verden med Kinas vekst i sørøst. Ingen enkel oppgave.

Kina, verdens nest største militærmakt, kan om få år være verdens ledende militærmakt. Der Kina hevder sine interesser, følger ofte krigsskip fra «Folkets frigjøringshær» i kjølvannet. Kinas regelrette annektering av størsteparten av Sør-Kina-havet og en stadig mer truende opptreden overfor naboland, har sikkerhetspolitiske ringvirkninger langt utenfor denne regionen.

USAs strategiske oppmerksomhet rettes i økende grad mot Kina. USA har de siste årene flyttet militære styrker til stillehavsregionen. US Marines gjennomgår en storstilt omstrukturering for bedre å kunne operere under disse himmelstrøk.

Amerikansk militært nærvær i Sørøst-Asia er nødvendig for å opprettholde den frie navigasjonsretten. USAs demokratiske allierte i området føler seg utrygge på Kinas truende fremferd og frykter et totalitært samfunnssystem som gjør hevd på områder i strid med folkeretten.

Spørsmålet er i hvor stor grad resten av Nato skal involvere seg i området. Når dreiningen mot Sørøst-Asia blir en del av Natos 2030-strategi, oppstår dilemmaer for mange av medlemslandene. Nato kan ikke operere etter Heimevernets motto, «Overalt – alltid».

Nato er tuftet på ideen om kollektivt forsvar av medlemslandene. I 2010 ble dette stadfestet i Natos strategiske konsept. Nato-toppmøtet om få dager står overfor en utfordring, nemlig å forene de 30 medlemslandenes til dels ulike strategiske interesser i en entydig strategi. Det er lov å forvente at forsvarsalliansen makter dette.

Norges disponering av våre begrensede militære ressurser vil påvirkes av Natos nye strategi. Det er ikke gitt at Norge bør sende en fregatt til Sør-Kina-havet når behovet for tilstedeværelse i våre egne enorme havområder øker. Stadfestelse av fri navigasjon gjennom Sør-Kina-havet er viktig, men dette kan ikke trumfe vår egen evne til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene. Norge er jo Nato i nord!

USA forventer at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. Det gjør også Europa. Europa forventer en erkjennelse av at vårt kontinents sikkerhet hviler på evnen til eget forsvar og stabilitet i nærområdene. Natos 2030-strategi må balansere behovet for europeisk sikkerhet mot behovet for å følge Kina tett. Alternativet kan fort bli et Nato som strekker seg for langt. Spagaten er som kjent en sårbar posisjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.