Ny modell for nettleie ble innført 1. juli. Hensikten er å bruke strøm på en «smartere» måte ved å redusere mengden strøm som brukes samtidig og utnytte det eksisterende nettet bedre. Dermed kan behovet for strømnettutbygging begrenses.
Nettleien består nå av et kapasitetsledd og et energiledd. Kapasitetsleddet prises ut fra de tre høyeste forbrukstimene, og energileddet prises etter når på døgnet strøm brukes. Nettselskapene har noe ulik prising for kapasitet- og energileddet. Felles er at det er billigere å ha jevnt strømforbruk og unngå strømbruk når det er høy belastning på strømnettet.
Den nye modellen oppfordrer husholdninger til å flytte strømkrevende forbruk til å komme etter hverandre, og ikke samtidig. Dette kan være å styre oppvarming unna forbrukstopper, kjøre husholdningsapparater i tur og orden etter middagslaging og aller helst i helgen, samt å lade elbilen sakte. Denne typen økonomisk virkemiddel er ment å trigge økt vilje til å endre forbruksmønster.
En forutsetning for at økonomiske virkemidler skal fungere er imidlertid at det er praktisk mulig for folk å gjennomføre endringene. Studier viser at utfordringer med å jevne ut strømforbruket handler vel så mye om muligheter som vilje. Å endre forbruksmønster må dessuten oppleves meningsfylt og være forståelig. Hvis det oppleves meningsløst og komplisert, er det vanskelig å bli motivert.
Ulike strømforbrukere har ulike forutsetninger, muligheter og motivasjoner for å jevne ut strømforbruket.
Personer som har fleksible jobber, eier egen bolig, har overskudd av tid og ressurser, evne til å sortere informasjon og ta i bruk nye styringssystemer har gode forutsetninger for å endre noe av strømforbruket. Disse ressurssterke personene kan gjøre investeringer som optimaliserer strømforbruket, eksempelvis ved å bruke smart energistyring som koordinerer oppvarmingskilder, husholdningsapparater og lading.
Samtidig kan denne gruppen også velge å ignorere prissignalene i den nye nettleiemodellen fordi de har råd til økte utgifter. For forbrukere med god økonomi gir det lite mening å endre forbruket for å spare penger. Derimot kan felles innsats for samfunnet, miljø og klima oppleves meningsfullt.
Andre vil ikke ha de samme mulighetene. Det kan være leietagere som ikke har råderett over boligens utforming eller husholdninger som ikke har tid, kunnskap eller råd til å investere i styringsteknologier og energieffektiviseringstiltak – eksempelvis travle småbarnsfamilier, studenter, eldre, lavinntektshusholdninger, og andre mindre ressurssterke og fleksible forbrukere. For disse forbrukerne kan økte utgifter utløse stor bekymring.
De som ikke har kapasitet eller kapital til å investere i eller ta i bruk hjelpemidler som jevner ut forbruket, og samtidig ikke har råd til økte utgifter, sitter igjen med alternativet om å manuelt flytte strømforbruket. En konsekvens av dette kan bli at enkelte forbrukere må bruke mer av tiden på å organisere strømforbruket manuelt.
Med økonomiske incentiver for å belønne «smart» forbruk og straffe «dumt» forbruk trengs også virkemidler som kan støtte tilrettelegging av jevnere forbruk for lite fleksible strømbrukere. Det må være midler som gjør at jevnere forbruk oppleves meningsfylt, forståelig og ikke minst praktisk mulig over tid. På den måten kan vi legge til rette for bærekraftig omstilling, elektrifisering og jevnere strømforbruk for både de som har god nok råd til å velge bort jevnere forbruk, og de som ikke har råd til å la være.
Dersom økonomisk belønning og straff er eneste incentiv for jevnere strømforbruk risikerer vi at forbrukere som ikke har mulighet til å forbruke strøm fleksibelt – «fleksibilitetsfattige» forbrukere – får økt økonomisk byrde og mindre fleksible liv. Det kan være kort vei fra fleksibilitetsfattigdom til fattigdom.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.