Uavhengig av kvaliteten på forslagene fra Kari Elisabeth Kaski (i «Strutsenes pengepolitikk», DN 12. mai) er det enkel og unødvendig populisme å forsøke å rokke ved mandatet til en viktig institusjon så kort tid etter at Stortinget hadde en bred og grundig gjennomgang av organiseringen av og mandatet til Norges Bank.
I tillegg er også Kaskis argumenter dårlige i seg selv.
Det ingen grunn til å skape et kunstig inntrykk av at det er noen avveiing mellom stabil pengeverdi og arbeidsledighet. Tvert imot er stabil pengeverdi en forutsetning for velfungerende arbeidsmarkeder, lav arbeidsledighet, og reallønnsoppgang for brede grupper arbeidstagere.
Kaski velger å polemisere om hovedmålet for pengepolitikken og det viktigste virkemiddelet for å oppnå det. Bankens strategi sier at det overordnede målet for pengepolitikken er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon» og at hovedvirkemiddelet er «styringsrenten samt signaler om fremtidig rentesetting».
Det er både overflødig symbolpolitikk og svikende rolleforståelse om Stortinget skulle pålegge Norges Bank å innrette makrotilsynet i større grad mot klimarisiko. Makrotilsynet har til hensikt å identifisere sårbarheter i det finansielle systemet og bidra til et robust finansielt system. Klimakrisen kan være en eksistensiell trussel for menneskeheten, men det kreves mye kreativitet for å hevde at klimarisiko er blant de viktigste sårbarhetene til det finansielle systemet på kort sikt.
Og om fagfolkene i Norges Bank skulle komme til å mene at klimarisiko får betydning for sårbarheten til det finansielle systemet, tilsier at nåværende mandatet at de skal ta hensyn til det.
I tillegg vil slike symbolpolitiske pålegg kunne føre til at banken utfører sine kjerneoppgaver på en dårligere måte.
Kaskis forslag vil kunne innebære at Norges Bank trer utover pengepolitikkens domene og inn på finanspolitikkens. Om Norges Bank skulle stille «grønne pantsettelseskrav», slik Kaski foreslår, så vil det kunne endre kapitalkostnad på tvers av forskjellige bedrifter og næringer. Det er finanspolitikk.
Om et slikt forslag skulle ha bli tatt til følge, vil det bryte klart med skillet mellom finans- og pengepolitikk og dermed også grunnlaget for sentralbankuavhengighet. En forutsetning for sentralbankens uavhengighet er nettopp at den ikke driver finanspolitikk.
Sentralbankens oppgave er derimot å sørge for stabil og forutsigbar pengeverdi, stabilitet i det finansielle systemet, og fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Om Kaskis forslag skulle ha blitt tatt til følge, ville Norges Bank plutselig bli en aktiv part – og ikke blott en tilrettelegger – og da ville premisset for uavhengighet falt bort.
Det er på tide at politikere driver litt mindre vilkårlig høyttenkning, at de forstår verdien av sterke institusjoner og forutsigbare mandater og slutter å forsøke å legge finanspolitiske egg i gjøkereder der de ikke hører hjemme.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.