Hva er de mest alvorlige utfordringene virksomheten vil møte?
Hvilke kompetanser er viktigst for å kunne ta opp disse og for å videreutvikle virksomheten?
Hva er det ønskelig at lederen især skal fokusere på og innen hvilke tema bør lederen kraftfullt sette en retning?
Og hvilke er de områdene hvor virksomheten allerede er robust og vel fungerende?
Dette er eksempler på spørsmål et styre typisk vil stille seg når en leder skal velges.
Et slikt elementært utgangspunkt er derimot nær fraværende i mange av kommentarene til den forestående utnevnelsen av ny sentralbanksjef. Dette gjelder for eksempel i kommentarene til politisk redaktør i DN, Frithjof Jacobsen, og enda mer i kommentaren fra Magne Mogstad, professor i økonomi, i DN 21. desember.
Jeg hadde selv ikke tenkt å kommentere utnevnelsen, men med et «kommentariat» på villstrå, delte jeg likevel mine synspunkter da DN kontaktet meg 14. desember.
For å starte litt uhøytidelig og uten sammenligning for øvrig: Selv fikk jeg faktisk et minikurs i hvorledes være sentralbanksjef idet jeg i 2009 ble utnevnt til sentralbanksjef på Island. Kurset ble gitt av daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem og er omtalt i boken min, «På Finanskrisens Slagmark».
Jeg lærte av Gjedrem at:
- Praksis i Norges Bank er at 26 møter blir avholdt i tilknytning til hvert rentemøte.
- Alle norske og internasjonale data og prognoser gjennomgås.
- Alternative konklusjoner vurderes og diskuteres. Alt knas før en beslutning tas.
Rentebeslutningene er viktige, men beslutningene om renten skal opp eller ned en kvarting denne eller den neste måneden, vil ikke være Norges Banks største utfordring i den nye sentralbanksjefens seksårige åremålsperiode.
Konvensjonell pengepolitikk vil simpelthen ikke være det viktigste.
Under Svein Gjedrem og Øystein Olsen ble Norges Banks organisasjon utviklet slik at den er vel tilpasset. Det arbeides også effektivt i Norges Bank for å sikre finansiell stabilitet, godt støttet av Morten Baltzersen og hans team i Finanstilsynet, alle under Finansdepartementets årvåkne blikk.
Systemet for styring av Oljefondet er også vel etablert. Finansdepartementet gir retningslinjene for forvaltningen. Oversett av de fleste, bestemmer departementet det viktigste, nemlig den overordnede fordelingen av fondskapitalen mellom aksjer, obligasjoner, osv. Norges Bank forestår forvaltningen gjennom Norges Bank Investment Management, Nbim. Styret setter retningen. Administrasjon iverksetter og gir råd til styret og departementet.
Det er samtidig ikke vanskelig å se mange mulige uværsområder som Norges Bank skal styres igjennom, mange med krefter som ikke er omtalt i noen bok om økonomisk teori.
På Island tok det noen dager før min utnevnelse ble formalisert. Jeg oppsøkte Universitetet i Reykjavik og gjennomgikk alt jeg kunne finne om makroøkonomi og pengepolitikk. Min avsluttende kommentar var: «Uheldigvis var dog de fleste utfordringene jeg snart skulle møte ikke beskrevet i noen lærebok. Og i hvert fall ikke løsningene».
Vi har vært igjennom et utall år med lav inflasjon som følge av globalisering, billige varer fra Kina, velfungerende leveransekjeder og årskull som har holdt igjen på forbruket for å spare. Bedriftsinvesteringene har vært utilstrekkelige. Sentralbankene har svart med å senke renten og kjøpe verdipapir.
Denne situasjonen er nå endret. Inflasjonsfrykten brer seg blant verdens sentralbanker. Kjøpet av verdipapir skal reduseres, avsluttes og etter hvert reverseres. Renten skal opp, varsler den amerikanske sentralbanken. Løftet i rentebanen frem til dens siste møte var det største noen gang. Syv renteøkninger ventes.
Den britiske sentralbanken har hevet renten. Den europeiske sentralbanken vil også stramme inn. Norges Bank er også i gang, enda koronaen fortsatt herjer.
I de fleste OECD-land er husholdningenes gjeldsgrad redusert siden finanskrisen i 2008. I Norge har gjeldsgraden økt. Andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt markant de siste årene.
Norges Banks pengepolitiske mandat er å sette renten med sikte på lav og stabil inflasjon. Inflasjonsmålet er 2,0 prosent. Fra november 2020 til november 2021 steg prisene i Norge med hele 5,1 prosent. Dette skyldes i hovedsak spesielle forhold, som økte strømpriser, og leveranseproblemer.
Krav om økt lønn for å opprettholde kjøpekraften må likevel ventes, og når bedriftene melder om stor mangel på arbeidskraft, vil lønnsveksten trolig tilta.
Sannsynligheten er høy for at renten skal måtte økes betydelig i åremålsperioden. Om en selv ønsker å være populær, bør en ikke ønske å bli sentralbanksjef, eller at ens venn skal bli det.
Paradoksalt kan det argumenteres for at de pengepolitiske lettelsene – lav rente og kjøp av verdipapirer – også har bidratt sterkest til veksten av verdien i det norske Oljefondet. Selvsagt er verdiene i Oljefondet da truet om de internasjonale rentene skal heves, især om renteøkningene utløses av svikt i verdens leveransekjeder.
Internasjonalt vil noen kan hende også etter hvert synes det er paradoksalt at tiltakene for å sikre vekst og sysselsetting, lav rente og kjøp av verdipapirer, har ført til en voldsom verdivekst i verdens investeringsfond.
Oljefondet klassifiseres som et «sovereign wealth fund», SWF. Blant verdens 12 største SWF har Oljefondet selskap av fire fond fra Kina, fem fra Midtøsten og to fra Singapore. Vel en tredjedel er basert på inntekter fra olje og gass.
I dag har slike landfond skattefordeler i enkelte situasjoner. Flere land, samt OECD, lanserer initiativ for å beskatte formuesmasser mer effektivt.
En dag vil søkelyset også settes på fond eid av land.
Flere har tatt til orde for at Oljefondet skal investere mer i eiendom, infrastruktur, aktive eierfond og det grønne skiftet. Dette vil bringe fondet inn i enda mer krevende terreng.
Spørsmålet om hvem som skal ta beslutninger og representere fondet i slike situasjoner er, så vidt jeg vet, til dels uavklart.
Også i Norge er det mange som ivrer etter å såkalt aktivisere kapitalen i Oljefondet.
Ulike personer kan ha ulike syn på hva slags kandidater som best kan ta tak i utfordringene beskrevet ovenfor, og andre kriser vi i dag ikke engang kan forestille oss. Forståelsen av hva disse kan være, må likevel være startpunktet når den mest egnede kvinne eller mann skal utpekes.
En dag vil søkelyset også settes på fond eid av land
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.