For tredje uke på rad har VGs politiske redaktør Hanne Skartveit benyttet lederartikkelen i VG i sin kampanje for at Jens Stoltenberg skal bli Norges neste sentralbanksjef. Hun er ikke ensom.
Stoltenbergs tidligere kolleger og studievenner stiller lojalt opp i avisene, slik som Svein Harald Øygard og Einar Lie i DN forrige uke.
Felles for medlemmene i heiagjengen til Stoltenberg er at deres argumenter er preget av nostalgi. Til en tid da sterke menn ledet landet, møtte makt med motmakt og sørget for budsjettdisiplin.
De tenker slik Jan Eggum (nesten) sang:
Kor e alle helter hen?
Stå opp igjen
Stoltenberg kom tilbake
Men Norges sentralbank trenger ingen sterke menn. Det har heldigvis Stortinget sørget for gjennom å vedta krystallklare mandat både for sentralbanksjefen og for styringen av Oljefondet, og ved å utnevne prinsippfaste Julie Brodtkorb som leder for representantskapet i Norges Bank.
Det som er avgjørende, er at man kan ha tillit til at den nye sentralbanksjefen vil holde seg innenfor det avgrensede mandatet som Norges Bank har, både i pengepolitikken og forvaltningen av Oljefondet.
Ida Wolden Bache fremstår derfor som en god kandidat. Hun har vært direktør for både finansiell stabilitet og pengepolitikk i Norges Bank før hun ble visesentralbanksjef. I dette arbeidet har hun imponert både som fagøkonom og sjef.
Dessuten ser Bache ut til å ha upåklagelig rolleforståelse og ikke et behov for å bli sett eller hørt på områder som går utenfor hennes jobbeskrivelse. Det er dessverre sjelden kost, men viktig for Norges Banks troverdighet, særlig siden vi har en daglig leder av Oljefondet som uttaler seg om alt mellom himmel og jord.
Det kan selvsagt ikke ses bort fra at Stoltenberg også kan bli en god sentralbanksjef. Her er det imidlertid betydelig usikkerhet. Det er langt fra opplagt at en tidligere statsminister i rollen som sentralbanksjef vil klare å opprettholde det nødvendige skillet mellom partipolitikk og utøvelsen av bankens mandat.
Stoltenberg mangler dessuten direkte relevant erfaring og faglig kompetanse, særlig når det gjelder pengepolitikk. Han har lang arbeidserfaring og en imponerende karriere som politiker, men knapt jobbet som fagøkonom.
Noen i heiagjengen insisterer på at hans mangel på fagkunnskap oppveies av Stoltenbergs gode karakterer på eksamen fra 1987. Gode karakterer pleier å tillegges stor vekt ved søknader på første jobb, mens effekten av dem naturligvis forvitrer over tid. Men ikke for heiagjengen.
I tillegg blir Stoltenbergs nasjonale og internasjonale politiske erfaring tillagt stor betydning, men det er uklart for meg hvorfor politikk er spesielt relevant for å lede et stort investeringsfond. Det er i alle fall ikke slik at toppstillingene i store internasjonale investeringsbanker og fond er fylt av ekspolitikere.
Virkeligheten viser at noen toppfolk fra finanssektoren ender opp i viktige politiske lederstillinger, mens det få eksempler på det motsatte.
Gamle helter bør heller hylles med statuer, ikke nye toppstillinger. Den beste løsningen ville vært om Stoltenberg og hans heiagjeng lytter til Leonard Cohen. Da han fikk plass i Hall of Fame in Rock and Roll sa han: «I have seen the future of Rock and Roll, and it is not Leonard Cohen».
For ordens skyld: Jeg har hverken jobbet eller studert med Ida Wolden Bache. Jeg kjenner henne heller ikke personlig.
… Stoltenbergs gode karakterer på eksamen fra 1987. Gode karakterer pleier å tillegges stor vekt ved søknader på første jobb
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.