Da seilskutetiden nærmet seg slutten var det mange redere som ikke klarte overgangen til den nye tiden. Slik er det for noen når samfunnet står overfor store endringer over kort tid. Nå når vi står midt inne i det grønne skiftet er det synd at utbyggingen av NTNU campus i Trondheim skal skje med gårsdagens teknologi.
Klimanøytral omstilling
I klimascenarioene for å holde jordens oppvarming under 1,5 grad celsius ligger det innbakt store endringer i samfunnet, hvorav mange er knyttet til energi. Ny teknologi må utvikles og innføres på stort sett alle områder i samfunnet for at vi skal få det til. Et viktig premiss for å nå målene er at byene våre må ta bestemte skritt i retning av å bli klimasmarte, og etter hvert klimanøytrale. EU forsøker allerede å nå dette målet, og Trondheim (sammen med Oslo og Stavanger) er en av de første av 112 europeiske byer som er med i EUs program for byer som skal bli klimanøytrale innen 2030. Det høres umulig ut, men ny teknologi gjør at vi kan klare det.
Å oppnå dette målet er slett ikke enkelt. Det betyr endring og usikkerhet på mange nivåer, og dette er dyrt. I Norge har vi heldigvis store offentlige aktører innen byggebransjen som kan gå foran og vise vei. De reduserer usikkerheten for private utbyggere før vi må innføre skjerpede regler for alle. Det er stor enighet om dette prinsippet, og Statsbygg har hatt suksess i denne rollen i mange tiår. Derfor har Statsbygg i sin strategi at de i fremtiden skal ha en klimanøytral bygningsportefølje.
Kunnskapsbasert omstilling
Dessverre er det ikke gratis å endre byggebransjen. Vi må først forske frem de gode løsningene som videre må testes i liten skala før vi kan kreve at hele bransjen endrer seg. Dette har man arbeidet lenge med i forskningssenteret Zero Emission Neighbourhoods in smart cities – ZEN senteret ved NTNU. Forskningssenteret er finansiert med 380 millioner kroner fra byggebransjen og det offentlige, og er dermed et av de viktigste initiativene for å skape endring i byggebransjen. Det forskes frem løsninger som Norge skal bruke for å endre dagens bygninger og byer. I tillegg har senteret ni pilotområder der det arbeides med å ta i bruk teknologi som virker på tegnebrettet, men som må testes i praksis før den kan skaleres opp.
Når det nå skal bygges på NTNU campus i Trondheim er dette det perfekte stedet for slik utprøving. Så perfekt at et enstemmig storting 22. november 2016 vedtok at «Den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker …». Campus NTNU er så viktig at den er blitt en av ZEN-senterets piloter og derfor en prototyp på hvordan fremtidens energi- og miljøløsninger utvikles.
Omstillingskostnadene
Snart seks år etter det enstemmige stortingsvedtaket er ikke enigheten like stor. NTNU campus er planlagt og kostnadsberegnet, og ikke overraskende blir det dyrt. Kostnadene skyldes ikke bare de ambisiøse energi- og miljømålsettingene, men det blir så dyrt at rektor er redd for at hele prosjektet blir lagt ned.
Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet har redusert omfanget på campusprosjektet i flere omganger. Noe av det første som ble kastet på båten var produksjon av solkraft på tak og fasader. Det blir ingenting av dette på NTNU. Samtidig er det verdt å merke seg at EU foreslår å innføre krav om solceller på alle nye offentlige bygninger innen 2026.
Det neste som røk ut var lokal energilagring som jevner ut energibehovet gjennom døgnet. Dette blir det heller ikke noe av ved NTNU.
Styret ved NTNU har stått ovenfor et umulig valg: insistere på å gjennomføre campusprosjektet med de energi- og miljøløsningene som Stortinget forutsatte i 2016 og risikere at hele campusprosjektet legges ned, eller redusere energi og miljøambisjonene. De har måttet velge det siste.
Styret ved NTNU har stått ovenfor et umulig valg
Vilje til omstilling?
I den store sammenhengen redder vi ikke verden ved å gjøre NTNU til et Zero Emission Neighbourhoods. Heldigvis vet vi at Trondheim har flere ben å stå på for å nå sitt mål om klimanøytralitet innen 2030 – uten drahjelp fra campusprosjektet ved NTNU. Både i bydelene Sluppen og Nyhavna er ambisjonene store.
Trondheim kommune planlegger og legger til rette for bærekraftige løsninger, men regningen skal til slutt betales av private utbyggere. Det er et paradoks når regjeringen, ved Kunnskapsdepartementet, presser frem kutt i fremtidens bærekraftige løsninger ved NTNU på tross av et samlet storting, Statsbyggs strategier og et EU som virkelig har startet omstillingen i høy takt.
Fra finansminister Trygve Slagsvold Vedums synsvinkel kan energi- og miljøløsninger se «jålete» ut. Og det var kanskje «jåleri» seilskuterederne tenkte da de så de første dampskipene. Slik det ligger an nå kan NTNU campus bli den aller siste «seilskuten» i overgangen til et samfunn med klimanøytrale nabolag, og kunnskapsminister Ola Borten Moe blir den siste seilskuterederen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.