For en tid siden kunne vi lese i Dagens Næringsliv at det ble trikset med timelister i Riksrevisjonen (DN 25. april). Hensikten med triksingen var å unngå at overtidsarbeid fremsto som brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Nå vil Arbeidstilsynet med bakgrunn i oppslagene åpne tilsyn mot Riksrevisjonen (DN 29. mai).

Det er selvsagt pikant at selveste Riksrevisjonen driver med slikt. Alle som må mene noe om dette uttalte selvfølgelig at dette er helt uakseptabelt. Riksrevisor Per-Kristian Foss selv forventer at dette følges opp. Det samme gjør revisjonsråd Jens Gunvaldsen, som understreker at lederne har et ansvar for å påse at arbeidsmiljøloven følges. Samtidig forsikrer Gunvaldsen om at det er «tatt grep» slik at dette ikke skal skje i fremtiden.

Alle som har hatt en lederstilling i offentlig forvaltning og som har arbeidet tett opp mot politisk ledelse, vet at det å ikke bryte arbeidstidsbestemmelsene i loven nærmest er en umulighet. Jeg har arbeidet for mange statsråder fra ulike partier og jeg har til gode å oppleve at noen av dem har akseptert at en frist de har satt ikke kan holdes fordi det vil medføre brudd på arbeidsmiljøloven. Det er rett og slett ikke et argument som går hjem om saken brenner og statsråden har lovet å komme med en sak.

Hva gjør man da som ansvarlig leder?

Det er flere muligheter. Arbeidsmiljøloven åpner for at man kan søke dispensasjon og utvidet overtidsramme på visse vilkår. Slik dispensasjon er det viktig å ha på plass for alle nøkkelpersoner i god tid, men det er sjelden tilstrekkelig når det virkelig røyner på og en proposisjon eller melding skal til Stortinget innen fristen.

God planlegging og fordeling av arbeidet er et selvsagt virkemiddel, men løser heller ikke alle problemer.

Så da gjenstår det å la være å registrere timene og inngå uoffisielle avtaler om permisjon og avspasering, eller rett og slett å resignere; registrere korrekt timeantall og la det stå til. Kommer det påpakning for dette fra Arbeidstilsynet eller Riksrevisjonen, er det bare å bøye nakken og si at dette skal selvfølgelig ikke skje og nå skal det «tas grep» for å hindre at det skjer i fremtiden.

Jeg er tilhenger av arbeidsmiljøloven og av arbeidstidsbestemmelsene. De er viktige reguleringsmekanismer og skal sikre at folk har arbeidsdager og arbeidsmengde som er håndterbar. Men jeg mener det er behov for å se på bestemmelsene med litt mer realisme og mer fleksibilitet.

Og ikke minst må politikerne ta inn over seg at ting tar tid.

Hvis man helt skal unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene må man akseptere realistisk planlegging og at en sak kanskje ikke kan fremmes på et tidspunkt hvor man politisk eller strategisk vil ha den frem.

Riksrevisjonen selv var i en slik situasjon våren 2017. Den ble pålagt av Stortinget å gjennomgå Stortingets byggeprosjekt. De skulle bruke tre–fire måneder på en jobb den normalt ville brukt ett år på.

Til alt overmål var det påske og mai-fridager midt i det hele. Det er sannsynlig at timeantallet som ble brukt på denne jobben går utover rammene i arbeidsmiljøloven.

Og hvem var oppdragsgiveren?

Det var Stortingets kontrollkomité, som ville ha saken frem til behandling før sommeren og valget høsten 2017. Hadde kontrollkomiteen akseptert det om Riksrevisjonen hadde sagt at dette ikke er mulig uten å bryte arbeidsmiljøloven? Neppe.

Det er å håpe at saken med Riksrevisjonens mulige brudd på arbeidsmiljøloven, kan brukes til en fornyet diskusjon om bestemmelsene og praktiseringen. Kanskje kan det skape et klima som vil gjøre det lettere for ledere å faktisk sette foten ned og si at dette kan vi ikke få til innenfor lovens bestemmelser – og å få aksept for det også fra politikerne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.