Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester til en verdi av 600 milliarder kroner – hvert år. Det betyr at jo viktigere bærekraft er i offentlige anskaffelser, jo viktigere blir bærekraft for alle leverandørene. Offentlig sektors innkjøpsmakt er enorm, og representerer et av de viktigste verktøyene som kan tas i bruk for å lede overgangen mot en grønn omstilling.

Maria Nelly Flatland, bærekraftsrådgiver i Atea.
Maria Nelly Flatland, bærekraftsrådgiver i Atea. (Foto: Christian Clauwers)

Allerede i 2017 fikk vi en forskriftsbestemmelse om miljø i anskaffelsesregelverket, der offentlige oppdragsgivere skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen der dette er relevant. Miljøkrav i offentlige anskaffelser kan stilles på alle stadier i prosessen. Det betyr at oppdragsgiver kan stille miljøkrav både som kvalifikasjonskrav, tildelingsvilkår, krav til de tekniske spesifikasjonene til en vare og krav til utførelse av en tjeneste.

Vi ser at bærekraft og miljøkrav tidvis inkluderes i kriteriene når det offentlige lyser ut anbud. Likevel ser vi at det er en enorm forskjell mellom bransjer. Der transport- og logistikktjenester i økende grad stilles krav til, glimrer de tilsvarende bærekraftskravene med sitt fravær i innkjøp av IKT-utstyr.

Problemet er at man langt på vei faller tilbake på pris når oppdrag skal tildeles. Resultatet er at pris blir for avgjørende, og at det sjeldent er mulig å skille seg ut på bærekraft.

Problemet er at man langt på vei faller tilbake på pris når oppdrag skal tildeles

For mange leverandører representerer det grønne skiftet en stor omstilling. Samtidig er det en del usikkerhet knyttet til hvordan oppdragsgiver forholder seg til dette. Vi har møtt noen argumenter som går igjen hos oppdragsgivere. Her er en topp-tre-liste:

  1. «Vi vet ikke hvordan vi skal formulere miljø- eller bærekraftskravene». Her har jeg gode nyheter: dere trenger ikke å finne opp hjulet på nytt! Det finnes en haug med gode eksempler på hvordan dere kan stille bærekraftskrav. Vi anbefaler dere også å ta i bruk Direktoratet for økonomi og forvaltnings Kriterieveiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser.
  2. «Vi har ikke kapasitet og kompetanse til å evaluere/gjennomføre konkurransen». Det er foreløpig få som har egne klimaeksperter, bærekraftsansvarlige eller konsulenter som jobber med bærekraft internt i virksomheten. En løsning kan være å samhandle bedre på tvers for å hente inn denne kompetansen, enten utenfra eller fra egen virksomhet. Norges Miljøvernforbund eller Etisk handel Norge er eksempler på aktører man kan hente inn kompetanse fra og samarbeide med for å gjennomføre evaluering og oppfølging i etterkant av avtalen. Et annet tips er Miljødirektoratets «Klimasats» – en tilskuddsordning hvor offentlige innkjøpere kan søke om økonomisk støtte til kompetanseheving innen bærekraft.
  3. «Vi er redde for at mindre aktører skal bli ekskludert fra konkurransen». Vi forstår at de som lager anbudskonkurranser ønsker å få inn så mange tilbud som mulig å velge blant. Men hvis oppdragsgivere går foran og stiller tydeligere krav, vil også tilbydere innse at de må begynne å levere på dette. Det finnes ikke lønnsomhet på sikt uten at alle tenker bærekraftig. Det offentlige må med sin enorme innkjøpsmakt være med på å drive det grønne skiftet fremover.

For å få fortgang på det grønne skiftet må offentlige innkjøpere også bli bedre til å samarbeide – både på tvers i egen organisasjon og med ekstern kompetanse. Ikke tenk på bærekraft kun i kvalifikasjonskravene, men også i tildelingskriteriene. Dialog er en nøkkel: leverandørmarkedet står klare til å bistå det offentlige og sammen kan vi drive frem det grønne skiftet i den hastigheten som nå er påkrevd. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.