Sentralbanksjefens årstale er den viktigste talen om rikets økonomiske tilstand, alltid med gode analyser.

Det er bra at konsekvensene av at mye av vår oljeformue er overført fra bakken til «banken» blir forklart igjen, slik sentralbanksjef Øystein Olsen gjorde torsdag. Oljerisikoen er redusert, men samtidig har risikoen knyttet til Oljefondet blitt mye større. Fondsverdien har steget mye det siste tiåret, takket være solid oppgang på aksjemarkedene og rentefallet. I tillegg har kronesvekkelsen løftet verdien, dog kun målt i kroner.

Et stort, men ikke usannsynlig aksjefall eller en styrking av kronen vil kutte verdien av fondet kraftig. I årstalen ble et fall på 3000 milliarder kroner som følge av aksjekrakket i 2008-2009, nevnt. Handlingsregelen vil i så fall gi 90 milliarder mindre i uttak fra fondet, tilsvarende tre prosent av Fastlands-bnp.

Norges Bank gjør derfor rett i å advare – som jeg og flere andre har gjort – mot å tolke handlingsregelen mekanisk når fondsverden stiger raskt på grunn av unormalt høy avkastning i fondet.

Men jeg ville i anstendighetens navn lagt til at det er nettopp det norske politikere i praksis har gjort. I år er overføringen fra Oljefondet anslått til 243 milliarder kroner. Skal denne overføringen være opprettholdbar over tid, trenger vi med tre prosentregelen et fond på 8100 milliarder og ikke et fond på dagens verdi på 10.700 milliarder.

Overføringene fra fondet har over tid vært mindre enn handlingsregelen har gitt rom for; ingen stor bragd, ettersom fondsverdien har steget mer enn noen kunne drømme om. Det hadde vært uansvarlig å makse uttaket og vi kunne gjerne ha tatt ut enda mindre, bl.a. fordi jeg er usikker på om vi kan regne med realavkastning på tre prosent over tid.

Skulle Oljefondet falle til under 8100 milliarder, bør vi ikke og trenger vi ikke å følge handlingsregelen mekanisk. Over tid bør vi tilpasse uttaket, men fleksibiliteten går begge veier.

Så til en mer alvorlig innvending mot analysen av oljeavhengigheten. Utenom eksport av olje og gass har landet ifølge årstalen vel 12 prosent av Fastlands-bnp i underskudd på handelsbalansen. Handlingsregelen gir bare ni prosent i inntekter for å dekke underskuddet. Fastlandet går dermed med tre prosent i minus.

Nærmest i en bisetning står det at regnestykket ikke er justert for import knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. Merkelig nok er ikke størrelsen tallfestet, selv om den utgjør anslagsvis to prosent av bnp.

Og viktigere, årstalen nevner ikke fastlandsbedriftenes «eksport» til norsk sokkel når fastlandets underskudd illustreres.

Er det rimelig å anta arbeidskraft og kapital som i dag brukes for å produsere det norske bedrifter leverer til investeringer og drift i oljesektoren, ikke kan brukes til å lage noe som kan eksporteres eller som reduserer importen til fastlandet, når oljesektorens etterspørsel over tid faller?

Det er også implisitt lagt til grunn at alle som arbeider i oljeselskapene ikke kan brukes til noe etter at de har «kommet seg på land».

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen

Vi kan ikke legge sammen import- og eksporteffekten (annen eksport vil også kreve import), men det positive nettobidraget er i dag om lag 6 prosent av bnp (inkl. oljearbeidernes verdi i andre jobber), altså dobbelt så stort som Norges Banks anslag på Fastlandets underskudd.

Analysen av Norges avhengighet av oljesektoren er imidlertid mer komplisert. Hele driftsbalansen, herunder renter- og utbytter til og fra oljesektoren, u-hjelp, samt lønnsomheten i nye aktiviteter og mye mer, må tas med.

Min foreløpige konklusjon er at Norge ikke er langt unna balanse uten olje. Og selv om det grønne skiftet skulle gå raskt, vil Norge også de neste par tiårene tjene solide beløp på vår svarte eksport.

For øvrig er det bra at også Norges Bank påpeker at norske bedrifters oljeavhengighet har kommet godt ned etter fallet i oljeinvesteringene fra 2014 til 2017. Rundt en tredjedel av fastlandsbedriftenes «omstilling ut av olje» ble tatt i løpet av tre år – uten at norsk økonomi gikk over ende. Mye gjenstår, men bedriftene i sektoren er i full gang med omstillingen og jeg ser ingen grunn til at de eller norsk økonomi ikke skal klare det, over de neste tre tiårene.

En svak kronekurs er trolig nødvendig, og det er mulig den ennå ikke er lav nok. Men det er for tidlig å se de langsiktige effektene av kronefallet. De kommer etter at «alle» bedrifter har gjennomført «alle» sine lokaliserings- og investeringsbeslutninger basert på en svak krone. Det vil ta mange år.

Jeg er ikke så veldig bekymret for at effekten uteblir eller for Norges oljeavhengighet.

Men for all del, det er mye annet å bekymre seg over i norsk økonomi. Produktivitet, sysselsetting, for rask vekst offentlige utgifter, høye boligpriser og for mye gjeld. Alltid, uansett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.