I kronikk i DN 25. juli påpeker Eric Nævdal strukturelle svakheter ved reguleringen av vannmagasiner og mekanismene for forsyning og prising av strøm i Norge. Dagens ordninger er dårlig tilpasset perioder med mangler og kriser.

Nævdal trekker paralleller til en klok og vellykket regulering av det livsviktige kornmarkedet i Norge tidlig på 1800-tallet, ved bruk av kornmagasiner.

Dag Flater Hwang
Dag Flater Hwang

Regulering av kornmarkedet var faktisk et sentralt spørsmål i økonomisk teori og politikk, da det nye faget samfunnsøkonomi kom «på mote» i Frankrike på 1750-tallet. Den fremtredende økonomen Vincent Gournay forklarte viktigheten av å ha kornmagasiner, men at disse lagrene ikke måtte reguleres utelukkende etter interessene til de lokale kornmonopolene.

Praksis var nemlig slik at i tider med store avlinger og medfølgende lave priser, valgte kornmonopolistene dels å selge kornet utenlands om prisene var høyere der, og dels å beholde kornet i påvente av høyere priser.

Gournay forklarte at alle kornprodusenter bør disponere rikelig med reserver, for å kunne forsyne markedet i tider med dårlige avlinger, slik at priser kan holdes nede og folk kan skaffe seg mat.

Gournay regnes som hovedmannen bak den liberale «laissez-faire»-doktrinen, dvs. at myndighetene bør la markedene fungere etter næringslivets premisser. Men Gournay skjønte også at selvregulerende markedsmekanismer har sine begrensninger, og at hva som er en riktig markedsregulering avhenger av den samfunnsmessige kontekst.

Det er grunn til å minne om noen elementære innsikter i økonomisk teori, selv om disse ikke alltid har vært «på mote» hos profilerte økonomer og politikere i vår tid.

For det første, for visse produkter og under visse betingelser er monopolet den beste markedsformen for samfunnet. Frankrike har i dag en markedsordning som ligger nært opp til monopol for produksjon av strøm, og strømprisene er der mer stabile og mindre ekstreme enn de som vi nå ofte ser i Sør-Norge og ellers i Europa.

For det andre, så vil en pris (især på energi og råvarer) litt forenklet sagt bestå av en produksjonskostnadskomponent og en spekulasjonskomponent. Når prisene på norsk kraft nå stadig slår nye rekorder, er det ikke fordi produksjonskostnadene plutselig har eksplodert, men fordi «børskomponenten» tar overhånd.

For det tredje, så er hensikten med økonomisk teori og med praktisk økonomisk politikk å dekke menneskelige behov. Målet er ikke et friest mulig marked, og heller ikke å skape størst mulig fortjeneste for bedrifter og personer som befinner seg i gunstig posisjon.

Når prisene på norsk kraft nå stadig slår nye rekorder, er det ikke fordi produksjonskostnadene plutselig har eksplodert, men fordi «børskomponenten» tar overhånd.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.