I lederen 1. mars mener DN at det ikke er noe å si på vår analyse om hvorfor normalrentenivået har falt (innlegg i DN 11. februar), men at for mye bekymring i Finanstilsynet neppe kan være det største problemet når mange husholdninger har høy gjeldsbelastning.

Her bidrar DN til å kortslutte en viktig diskusjon om hva som er god bankregulering.

Myndighetene har anført at økningen i bankenes egenkapitalkrav skulle ha beskjedne realøkonomiske virkninger. Finans Norge har lenge påpekt at konsekvensen kunne bli strammere utlånspraksis overfor næringslivet og vridning av aktiviteten mot boliglån.

Ny forskning viser at kostnadene ved den bankregulatoriske reformen, gjennomført i Norge fra 2013, er blitt klart høyere enn hva myndighetene har fremstilt. Forskerne Juelsrud og Wold finner at reformen ga en negativ effekt på lånetilbudet til næringslivet og sysselsettingsveksten (Journal of Financial Intermediation, 2018). Den negative sysselsettingseffekten kom i sin helhet i de mindre bedriftene, som normalt antas å være mest bankavhengige.

Reformen innebar altså klare negative realøkonomiske effekter. Og mens viktige elementer i den var begrunnet med høy gjeldsbelastning i husholdningene, ble effekten økt utlånsaktivitet til husholdningene!

Finans Norge ønsker at norske banker skal være blant Europas mest solide. I EU gjennomføres det jevnlig vurderinger av om reguleringsvirkningene er som forutsatt, uten vesentlige utilsiktede og uheldige konsekvenser. Det bør vi også ta oss tid til i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.