Flere sentralbanker har vist at null ikke behøver å være noen nedre grense for styringsrentene. Men skepsisen mot negative renter synes å øke.

Sveriges Riksbank, som lenge hadde minusrenter, brukte fjoråret til å heve renten til null uten annen åpenbar begrunnelse enn at de heller ville ha renten på null. Koronaepidemien har ikke fått de landene som allerede har negative renter, til å redusere renten ytterligere.

Og ikke minst, sentralbankene som ennå ikke har tatt dette skrittet, som Norges Bank og Fed i USA, har vært klare på at de ikke ønsker å bryte nullgrensen.

Det første og viktigste argumentet er at de er usikre på hvordan negative renter vil påvirke økonomien. Akkurat det er litt dumt for sentralbanken, å ikke vite om lavere renter stimulerer økonomien eller ikke.

Kjetil Olsen
Kjetil Olsen

Negative renter kan virke mot sin hensikt. I Tyskland har vi sett at husholdningenes sparing har skutt i været etter at ECB satte renten under null. Det er stikk i strid med hva teorien sier og motsatt av hva sentralbanken ønsker å oppnå. Når det koster penger å spare, kan resultatet bli mer sparing, ikke mindre. Adferdsforskere har funnet tilsvarende resultat i eksperimenter.

En rente på null kan være mer effektiv enn negative renter om man ønsker å motivere til økt låneopptak og risikotagning, som jo er hele poenget med lavere rente.

Negative styringsrenter innebærer også at bankene må betale for å plassere overskuddsreserver i sentralbanken. Erfaringen er at negative renter virker som en skatt på banksystemet. Samtidig opplever bankene et press ned på sine marginer all den tid innskuddsrentene mot publikum ikke settes under null. Gjør de det, frykter de at de mister en viktig finansieringskilde. Dermed svekkes lønnsomheten til bankene. Og banker som sliter med å levere høy nok avkastning til sine eiere, vil typisk ta ned kapitalbruken og bli mer selektiv i sin utlånspraksis.

Effekten kan også her bli motsatt av det sentralbanken ønsker. Bankene kan komme til å stramme inn heller enn å øke sin kredittgivning.

Sentralbankene er også usikre på hvordan negative renter vil påvirke finansmarkedene. Å sikre velfungerende finansmarkeder er blitt trukket frem som spesielt viktig av Norges Bank. Fed viser til at negative renter kan introdusere økt kompleksitet og forstyrre det finansielle systemet. Dollarmarkedet er det klart største og mest komplekse rente- og derivatmarkedet og det brukes i hele verden. Selv om man har klart å løse utfordringene med negative renter i andre markeder, vil problemer i dollarmarkedet kunne gi langt større konsekvenser.

Negative styringsrenter blir derfor ansett som et svært lite attraktivt virkemiddel i pengepolitikken i USA.

Rommet på nedsiden av null er uansett begrenset. Og selv om negative styringsrenter gjennomgående har slått gjennom til pengemarkedsrentene, har gjennomslaget til ordinære bankrenter vært langt mindre. Når innskuddsrentene ikke følger med styringsrentene nedover, vil dermed gjennomslaget til bankenes finansieringskostnader gradvis svekkes. Dermed dempes eller forsvinner også nedgangen i bankenes utlånsrenter.

Effekten av negative styringsrenter på rentene ut mot publikum er derfor typisk liten.

Et viktig siktemål for sentralbankene som har benyttet negative styringsrenter, har vært å bidra til en svakere valutakurs for å løfte inflasjonen. Samtidig har finanspolitikken i liten grad bidratt eller virket i motsatt retning av pengepolitikken. For Norges del har ikke for sterk krone vært vårt største problem de siste årene. Samtidig har vi mye handlingsrom i finanspolitikken.

Sentralbanksjef Øystein Olsen sier det slik: « … behovet for å trekke pengepolitikken ut i ukjent farvann, med fare for negative bivirkninger, er derfor mindre hos oss».

Norges Bank sier i likhet med resten av verdens sentralbanker ganske så klart: Hit, men ikke lenger.

Mye er fortsatt usikkert, og vi vet ikke helt når økonomiene har hentet seg inn eller om det kommer nye tilbakeslag. Men vi kan være ganske så sikre på én ting: De kortsiktige rentene kommer ikke lavere enn de er i dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.