Med bakgrunn i mediebildet og økonomikommentarer den siste tiden, kan det fremstå som opplest og vedtatt at inflasjonsspøkelset er tilbake for fullt, og at sentralbankene ikke kan stoppe det. Det er populært, og ofte lett å være uenig med sentralbanker, men når den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) tar den siste tids prisvekst med stoisk ro, har den foreløpig sitt på det tørre.

Et kjapt blikk på de mest sentrale indikatorene illustrerer hvorfor.

  • Faktisk prisvekst

Pandemien har skapt store forstyrrelser i det siste årets prisvekstdata. Justerer vi bort pandemien ved å se på annualisert vekst siste to år, var den foretrukne konsumprisindeksen til Fed, PCE-indeksen, akkurat på inflasjonsmålet i april.

Sondre Solvoll Bakketun
Sondre Solvoll Bakketun

Ser vi på konsumprisindeksen, hvor vi torsdag fikk tall for mai, viser den noe høyere vekst, men også den er innenfor «normalen» når vi justerer bort pandemien. I juni vil de såkalte «base»-effektene av lave priser i fjor være mindre, og derfor kan det godt tenkes at mai var toppen for prisveksten i denne omgang.

  • Inflasjonsforventninger

Langsiktige inflasjonsforventninger er innenfor Feds målsetning og på nivå med historiske forventninger. Samtidig er kortsiktige inflasjonsforventninger høyere enn langsiktige forventninger, i overensstemmelse med Feds budskap om forbigående prispress.

  • Arbeidsmarkedet

Totalbildet taler for at stramheten i arbeidsmarkedet også er forbigående. Det er tydelig at etterspørselen etter arbeidskraft er høyere enn tilbudet akkurat nå, og derfor stiger lønningene. Likevel må det antas at rigiditetene i arbeidstilbudet som tilskrives pandemien, vil reduseres med videre vaksineutrulling, og utfasing av ekstraordinær arbeidsledighetstrygd.

Arbeidsledigheten er fremdeles høy, og arbeidsdeltagelsen på det laveste på mer enn 40 år, så det er trolig mulig å finne ledig kapasitet

I både Texas og Florida kuttes det nå tidligere enn planlagt i ekstraordinær arbeidsledighetstrygd for å få flere ut i arbeid, og over 20 andre delstater planlegger det samme. Til sammen står disse statene for mer enn 40 prosent av USAs arbeidskraft. Mindre støtte til arbeidsledige bør føre til en økning i tilbudet av arbeidskraft, som igjen motvirker lønnspress.

Arbeidsledigheten er fremdeles høy, og arbeidsdeltagelsen på det laveste på mer enn 40 år, så det er trolig mulig å finne ledig kapasitet.

  • Feds kommunikasjon

Man kan fort få inntrykk av at Fed har lovet å holde styringsrenten lav og aktivakjøpene høye de neste årene, uansett hva som skjer, men budskapet fra Fed er mer nyansert. Sentralbanken regner med å holde pengepolitikken omtrent så ekspansiv som nå i lengre tid, men er samtidig datadrevet, og dersom ny informasjon tilsier det, vil Fed gjøre endringer.

Hvorvidt sentralbanken faktisk vil greie å ta grep dersom inflasjonen virkelig tiltar, er en annen diskusjon.

  • Virkning av pengepolitikk

Pengepolitikk er ingen eksakt vitenskap. Sentralbankene er som kjent avhengige av kredibilitet, så dette snakkes det kanskje ikke så høyt om, men Norges Bank er ærlig i sine pengepolitiske rapporter, og skriver: «usikkerhet om virkningene av pengepolitikken taler normalt for å gå varsomt frem i rentesettingen».

Fed gjorde nylig betydelige endringer i sin pengepolitiske tilnærming, som også illustrerer denne usikkerheten. I 2020 gikk de fra en målsetning om to prosent inflasjon, til to prosent i gjennomsnitt over tid. Ved første øyekast en ganske liten endring, men i sentralbankverden er dette store greier.

Full oversikt over alt som rører seg i økonomien, og virkningen av politikkendringer, har med andre ord ingen, så det kan lønne seg å ha litt is i magen.

Det kan være store kostnader forbundet med å stramme til pengepolitikken for sent, men det kan det også være med å stramme til for tidlig. Om du skal justere pengepolitikk, eller justere en investeringsportefølje, lønner det seg som regel å tenke langsiktig. Inflasjon er tross alt et langsiktig fenomen, og så sant vi ikke snakker om hyperinflasjon, bør den vurderes over en lengre tidshorisont enn kun et par kvartaler.

Poenget er ikke at vi ikke kan få høyere inflasjon i årene fremover. Inflasjonsrisikoen har økt, men datamaterialet tilsier at store deler av prispresset vi ser nå, er forbigående.

Det finnes gode argumenter for at dagens penge- og finanspolitikk kan skape utfordringer i fremtiden, men de siste hopp i prisveksten bør ikke tas som bevis på dette. De faktorer som bidro til lavt prispress forut for pandemien, vil trolig være til stede også når vi kommer ut av den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.