I disse dager er det et halvt år siden store deler av næringslivet og offentlig sektor stengte ned over natten, og ble kastet ut i en økonomisk usikkerhet vi aldri har vært i før. Til tross for at deler av næringslivet fortsatt er i en veldig krevende situasjon, er jeg imponert over den norske økonomiens tilpasnings- og omstillingsevne.

Skadevirkningene etter koronapandemien er store, men vi har bestått den akutte økonomiske testen sammen.

Det er kanskje første gang nær sagt samtlige land i verden treffes av samme utfordring samtidig. 213 land har smitte, og verdensøkonomien får et synkront tilbakeslag. Myndigheter og næringsliv håndterer effektene av kraftige fall i økonomien: Nedgangstider, økt arbeidsledighet, redusert handel, lavere forbrukertillit og enorme kostnader på grunn av nødvendige smitteverntiltak.

DNB Markets anslår et fall i verdens brutto nasjonalprodukt (bnp) på fire prosent i år, og en nedgang i verdiskapingen i eurosonen på nesten ni prosent. Britene vil etter våre anslag få et fall i økonomien på nesten ti prosent. Det er dramatisk, og det kraftige fallet hos våre handelspartnere påvirker også en åpen økonomi som den norske.

Likevel er det verdt å merke seg at nesten alle økonomiene vi sammenligner oss med, faller mer enn den norske.

De økonomiske sårene i Norge blir mindre enn for de fleste andre vestlige land. Det skyldes delvis en svært robust norsk økonomi og solide banker og bedrifter. Men også imponerende håndtering fra myndigheter og et omstillingsdyktig næringsliv.

Seks måneder etter at smitten traff Norge mener vi at norsk økonomi er over det verste. Heldigvis. Ledigheten har falt mye. Oljeprisen har steget, og oljeinvesteringsnedgangen ble ikke så ille som vi trodde. Gjenåpningen av samfunnet gjør at vi allerede er i en markert økonomisk opphenting. DNBs data viste i sommer at norske forbrukeres kortbruk var tilbake på et normalisert nivå. Det er ikke tilfellet i mange land i Europa.

Det er flere grunner til at forbrukertillit og forbruk har kommet seg så raskt i Norge. For det første reagerte myndighetene raskt og godt: Mange av dem som ble permitterte fikk en uvanlig god økonomisk sikring av inntekten sin, og bedrifter fikk nødvendig hjelp.

For det andre flyttet vi store deler av forbruket som vanligvis skjer i utlandet, hjem til norske butikker og tjenesteytere. Mange benyttet sommeren til å ruste opp hus, hage og hjem. De fleste av oss la også ferieforbruket til vårt fantastisk flotte hjemland. En del av feriepengene er også investert i lang sparing: I DNBs app Spare har vi kjøpt like mye fond i år som de tre siste årene til sammen.

De fleste norske husholdninger har altså svært god likviditet, til tross for at vi har vært gjennom en krevende periode. Alle med boliglån opplever også rekordlave renter, som bidrar positivt til folks økonomi og økt sparing.

Myndighetene avviklet nylig kompensasjonsordningen til næringslivet. Det er nok et signal om at norsk økonomi har lagt bak seg den tøffeste perioden. I ordningen var det satt av 50 milliarder kroner til å hjelpe norske bedrifter. Bare ti prosent av denne potten ble etterspurt og brukt.

Vi har også sett flere bedrifter som nå ønsker å betale tilbake tildelte beløp, fordi deres egen virksomhet raskt kom tilbake til normalen.

Det er fortsatt flere viktige sektorer som har veldig krevende måneder foran seg, eksempelvis deler av reiselivet og offshore. Likevel bør vi være takknemlige og imponert over måten det norske samfunnet og den norske økonomien har kommet seg tilbake på.

Det er en viktig forutsetning for fortsatt vekst og velstand for oss alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.