Angrep ikke alltid beste forsvar

Steinar Holden avfeier vår kritikk av Holden-utvalgets første kostnadsanalyse av smitteverntiltakene. Det er et dårlig tegn for utvalgets videre arbeid, der siktemålet er å analysere de samfunnsøkonomiske effektene av de økonomiske tiltakene.

En av de sentrale innvendingene i vårt innlegg 14. mai var at Holden-utvalget ikke tok innover seg kostnadene knyttet til bruk av offentlige midler. Holden innrømmer i sitt innlegg 15. mai at dette stemmer, men sier at det ikke ble tid. Vi stusser over svaret. Det burde ta omtrent like lang tid å gjennomføre en beregning om man antar ingen kostnader knyttet til bruk av offentlige midler (som Holden), 20 prosent kostnad (som foreslått av et offentlig utvalg) eller 50 prosent kostnad (som nobelprisvinner Heckman).

Valget av antagelse er ikke uten betydning og vi håper at utvalget tar seg tid til dette i videre arbeid.

Vår andre sentrale innvending var at utvalget ikke skilte tilstrekkelig mellom effekten av koronasmitten i seg selv og effektene av myndighetens smitteverntiltak. Selv uten tiltak ville koronaviruset hatt store konsekvenser for norsk økonomi og fått folk og bedrifter til å endre adferd. Holden mener problemet ikke ligger i modellene og analysene til utvalget. Problemet er visstnok at vi ikke har brukt mye tid på å lese deres rapport.

Vi har lest utvalgets rapport nøye. Vi stiller spørsmål ved om modellrammeverket som utvalget bruker, Nemo og Kvarts, er egnet for å fange opp slik selvregulerende adferd.

Det er det uklart hvilke antagelser utvalget gjør om bedriftenes og husholdningenes forventninger om og responser til smittefare, samt hvordan disse antagelsene påvirker analysen. Resultatet er at det er vanskelig å forstå i hvilken grad og hvordan utvalget skiller betydningen av tvungne og selvpålagte smitteverntiltak.

For å undersøke om utvalget skilte tilstrekkelig mellom tvungne og selvpålagte smitteverntiltak, er det nyttig å studere om deres beregninger samsvarer med det man kan observere i data.

Niels Johannesen og tre kolleger ved Københavns Universitet frigjorde nylig foreløpige forskningsresultater hvor de sammenligner forbruksmønstre i Sverige og Danmark så langt i krisen. De finner at forbruket har falt med 25 prosent i Sverige og 29 prosent i Danmark. Forskerne konkluderer at fallet i forbruk i hovedsak skyldes smittefaren, ikke myndighetenes tiltak.

Denne konklusjonen ser ut til å samsvare dårlig med slutningene som Holden-utvalget trekker på side 23: «På usikkert grunnlag anslås dermed smitteverntiltakene å ha forårsaket i underkant av 90 prosent av nedgangen i aktivitet som skyldes norske forhold. Adferdsendringer som hadde funnet sted uavhengig av smitteverntiltakene utgjør de resterende drøye ti prosentene av den initiale nedgangen i aktiviteten.»

Det er naturlig at Holden-utvalget nå undersøker og publiserer hvordan dets tidligere modellberegninger samsvarer med og avviker fra det man kan observere i data.

Formålet med vår kritikk er å bidra til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for myndighetens tiltak. Vi håper utvalget vil bidra til en åpen, balansert og kritisk gjennomgang av de samfunnsøkonomiske effektene av tiltakene under koronakrisen. Da trengs ikke bare anslag på kostnadene av ulike tiltak.

Allmennheten og beslutningstagerne trenger også å forstå hvilke antagelser og økonomiske mekanismer som ligger bak anslagene samt hvorvidt disse antagelsene og mekanismene har støtte i data. Det ville også vært nyttig å kommunisere usikkerheten omkring anslagene og sensitiviteten til endringer i sentrale antagelser. Hvis ikke kan en risikere å sette inn tiltak med store offentlige finansieringskostnader og små positive samfunnsøkonomiske effekter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.