Norske kroner har svekket seg med nærmere 35 prosent, sammenlignet med nivået i perioden 2001 til 2013. I kronikken «Derfor er kronen så svak» i DN 13. april argumenterer Elisabeth Holvik for at den svake kronen gjenspeiler at Norge uten olje har store underskudd i utenriksøkonomien. I tillegg er Norge et lite attraktivt land å investere i fordi vi har dårlig konkurranseevne, lav produktivitetsvekst, en stor offentlig sektor og et eierfiendtlig skattesystem.
Holvik mener vi nå må se på hva vi selv kan gjøre for å skikke vårt bo, et råd det er lett å være enig i. En forsiktig start kan være å se litt nærmere på problembeskrivelsen.
Det er riktig at Norges store overskudd på driftsbalansen snus til underskudd dersom vi holder eksporten av olje og gass utenom. Men slik må det nesten være, dersom vi skal ha full glede av oljeinntektene.
Å produsere olje- og gass legger beslag på import og ressurser, som alternativt kunne vært brukt til noe annet. Etter hvert som oljeproduksjonen avtar, vil disse ressursene bli frigitt og kan gå til å erstatte import og/eller øke annen eksport.
Siden de samlede leveransene til oljevirksomheten er av cirka samme størrelsesorden som underskuddet utenom olje, vil nedtrappingen av oljevirksomheten gi rom for en gradvis balansering av utenriksøkonomien utenom olje. Balanseringen vil kreve omstilling for de ressursene som nå er bundet opp mot oljevirksomheten, men omstillingen kan spres ut over 15 til 30 år.
En svak krone gjør det lettere å gjennomføre slike omstillinger, fordi den bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen. Svekkelsen av kronen gjennom det siste tiåret har ifølge TBU bidratt til å bringe konkurranseevnen overfor EU om lag tilbake til nivået rundt årtusenskiftet, altså ved inngangen til den perioden der norsk økonomi ifølge Holvik ble betraktet som en trygg havn.
Holvik frykter at den svake kronen vil slå over i for høy lønnsvekst. Reallønningene i fastlandsøkonomien vokste raskere enn produktiviteten i årene frem til oljeprisfallet i 2014. Deretter har lønningene gjennomgående vokst langsommere enn produktiviteten.
Slik sett har lønnsdannelsen et stykke på vei greid å styre unna denne fellen det siste tiåret.
Ser vi på (fastlands-) økonomien som helhet, er det ingen stor forskjell på produktivitetsutviklingen i Norge og gjennomsnittet for de andre vestlige industrilandene etter årtusenskiftet. Norge hadde noe sterkere vekst i produktiviteten enn gjennomsnittet gjennom første halvdel av perioden, men har hatt lavere vekst i annen halvdel.
Den lave veksten i produktiviteten det siste tiåret gir grunn til bekymring for utvikling i levestandarden fremover, men skyldes neppe at offentlig forvaltning legger beslag på en større andel av ressursene enn før. I 2022 var vel 30 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i offentlig forvaltning, det vil si samme nivå som i 2013 og 2000, og på linje med gjennomsnittet siden begynnelsen av 1990-tallet.
Offentlige utgifters andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien har imidlertid økt etter at handlingsregelen ble innført i 2001, med rundt fem prosentpoeng. Det er rimelig å se dette i sammenheng med at forventet avkastning av fondet har økt fra 1,5 prosent til 10,5 prosent av verdiskapingen i samme periode.
Også finansavkastning er inntekter.
Jeg er enig med Holvik i at et stabilt skattesystem kan lette den gradvise omstillingen ut av olje. Jeg er også enig i at formuesskatten ikke er hellig. Det ser imidlertid ikke ut til at fjerningen av formuesskatt representerer et veldig synlig vannskille i de landene Holvik viser til. Sammenligner vi produktivitetsvekst og sysselsettingsandel i 15 år før og etter avviklingen av formuesskatt (fem år for Frankrike), er det små forskjeller mellom utviklingen i disse landene og i G7-landene sett under ett.
Et unntak er Tyskland, med en klart sterkere oppgang i sysselsettingsandelen enn de andre G7-landene. Oppgangen i Tyskland skjøt imidlertid først fart etter store reformer i arbeidsmarkedet.
Det er en påminnelse om at arbeidet for en omstillingsdyktig økonomi må favne bredere enn til en reduksjon av eierbeskatningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.