«Jeg er en optimist» sang Jahn Teigen i sin tid. I sangen var Teigen sikker på at «det går bra til sist».

Optimist er det ikke mange som er nå, i hvert fall ikke blant aktørene i de internasjonale finansmarkedene. De langsiktige rentene har falt kraftig gjennom det siste året, og særlig i løpet av sommeren.

Rentefallet er dels et uttrykk for laber tiltro til den økonomiske veksten i verden fremover og tro på rentekutt fra sentralbankene. Men ikke minst er det et utslag av usikkerhet og av frykt. Når frykten rår, kjøper investorene trygge, langsiktige statsobligasjoner i stedet for risikable aktiva som aksjer. Økt etterspørsel etter statsobligasjoner presser prisen på disse opp, og lange renter ned.

Vi må tilbake til perioder med krise i verdensøkonomien for å finne tilsvarende fall i fremtidsrentene som det vi har sett i det siste.

Nå er det ingen krise. Men at verden fremstår som usikker, er lett å skjønne. Handelskrigen mellom USA og Kina er i sentrum for oppmerksomheten og er blitt trappet opp i løpet av sommeren. Globalt ser vi at veksten i industriproduksjonen og internasjonal handel svekkes. Selv om årsakene til avmattingen er flere, blant annet har nye utslippskrav påvirket bilindustrien negativt, er det liten tvil om at handelskrigen bidrar. Både utfallet og konsekvensene av konflikten er usikre.

Og det er usikkerheten som særlig gir negative effekter. Investeringer settes på vent og rammer spesielt land som leverer mye investeringsvarer, som Tyskland. Men det påvirker hele den industrielle verdikjeden globalt.

Industrien utgjør kun 10–15 prosent av økonomiene i den vestlige verden. En nedtur i industrien blir først farlig når den smitter over på resten av økonomien.

Så langt har tjenestesektoren klart seg godt. Arbeidsmarkedene både i USA og i Europa er fortsatt solide. Ledigheten er lav og inntektsveksten hos husholdningene er god. Det gir motstandskraft. Samtidig har flere sentralbanker vært tidlig ute med rentekutt og andre tiltak for å stimulere økonomien – mye som en forsikring mot de usikre konsekvensene av handelskrigen.

Det kraftige fallet i de markedsdrevne fastrentene virker også positivt ved at det reduserer lånekostnadene for både næringsliv og husholdninger. I flere land diskuteres i tillegg finanspolitiske tiltak. I motsetning til i 2008 er det heller ingen åpenbare finansielle ubalanser som står klare til å sprekke.

På tross av dette frykter markedet en global resesjon – verdensomspennende nedgangstider. Markedene skremmes særlig av at rentekurven i USA er blitt «invertert», det vil si at de langsiktige rentene er blitt lavere enn de kortsiktige. Den amerikanske rentekurven har en nær mytisk posisjon i markedet fordi den har invertert før alle tidligere resesjoner og bare en gang sendt feil signal de siste 50 årene.

De som påpeker at «This time is different», får derfor ikke særlig gehør.

Men noe er forskjellig. Fellesnevneren for inverteringer i forkant av resesjoner, er at de korte rentene har steget mer enn de lange rentene. Pengepolitikken er blitt strammet inn og bidratt til svakere vekst. Nå har de lange rentene falt mer enn de korte. Pengepolitikken har nå blitt lettere og bidrar til å stimulere veksten. Rentene i verden er rekordlave.

En stadig tilspissing og eskalering av handelskrigen kan forverre utsiktene for verdensøkonomien. Men på et eller annet tidspunkt blir det trolig vanskelig for Trump å gjøre nettopp det, uten samtidig å skyte seg selv i begge føttene. Han har en valgkamp å tenke på neste år og vil nødig se amerikansk økonomi i kjelleren.

Etter hvert får vi håpe at fravær av nyheter blir gode nyheter. Det kan bidra til å redusere usikkerheten og de negative utslagene.

Mediebildet reflekterer stemningen i markedene. Ord som «rentealarm» og «resesjonsfrykt» blir skrevet med krigstyper.

Selv naboen min, som vanligvis har god distanse til amerikanske rentekurver, spør meg om vi nå går inn i en ny økonomisk krise. Personlig er jeg hverken en utpreget optimist eller pessimist. Jeg anerkjenner at verden er mer usikker enn vanlig, men også at mye skal gå galt før det går virkelig ille på bred front.

Svaret som naboen får, er derfor: Mest sannsynlig ikke. Mest sannsynlig kommer det til å gå ok i verdensøkonomien. En god del svakere enn normalt, men ingen krise.

Norge har en næringsstruktur som gjør at det er først når det går virkelig ille internasjonalt, at vi merker det tydelig her hjemme. Oljeleverandørindustrien og råvarer – fisk og metaller – vil gjøre det bra lenge. I tillegg er kronekursen rekordlav nå.

Og derfor forteller jeg naboen også: Norsk økonomi vil stå seg godt opp i det hele. Mest sannsynlig såpass godt at Norges Bank øker renten et knepp eller to til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.