Det er en reell risiko for at vi er på vei til å utrydde alt menneskelig liv på jorden, viser en ny rapport fra den australske tenketanken Breakthrough. Den kritiserer FNs klimapanel for ikke å ha brukt beregningsmodeller som tar høyde for klimaendringenes selvforsterkende og eksponentielle utvikling.
Det er kraftig kost. Igjen tenker vi: Hva skal vi fortelle våre barnebarn at vi gjorde de dramatiske årene rundt 2020, da vi så inderlig vel visste hva som foregikk? Hva gjorde jeg som Equinor-leder, Hydro-sjef, næringsminister, statsminister – og som forbruker?
Behovet for en systemendring presser seg stadig sterkere på. Utfordringene er nå så store at CO2-utslippene må halveres de neste ti årene for at vi skal nå 1,5-gradersmålet. Dessverre er vi ikke på riktig kurs. Globale utslipp, inkludert norske, økte til nytt rekordnivå i 2018. Prognosene forteller oss at vi er på feil kurs mot 2030.
Omstillingen går på ingen måte fort nok.
Det var også konklusjonen i OECDs gjennomgåelse av hvordan den norske staten bidrar til omstilling i næringslivet. Innovasjonssystemet vårt mangler koordinering på tvers av departementer og etater. De sitter i hver sine siloer, avsondret fra andre de må samarbeide med. De ser ikke helheten, eller de orker ikke se den. Kanskje systemet selv hindrer dem i å gjøre det som må til?
Uansett mangler Norge virkemidler som kan bidra til en systemendring for norsk næringsliv. Vi må gjennom en krevende transformasjon fra oljeøkonomien til sirkulærøkonomien. Det betyr at vi må bygge om modellene for hvordan vi produserer og gjenbruker, slik at vi sørger for at de ressursene vi faktisk har, kan settes inn i ny produksjon for å produsere nye varer.
Opptakten til høstens lokalvalg har ikke vært oppløftende. Bompenger og flyskam flytter oppmerksomheten fra de store og viktige problemene. Sutredebatter og privat skamfølelse endrer ingenting. Vi trenger massive systemendringer og oppfordrer statsministeren til å løfte blikket i sommer, for å så å starte høsten med noen nødvendige tiltak:
- Erna Solberg bør sørge for selv å være øverste ansvarlig for overgangen til en sirkulær økonomi. Hun bør se til erfaringer fra blant annet Finland, Sverige og Nederland. Vi foreslår at hun etablerer et eget «sirkulærdepartement». Alternativt kan hun reorganisere dagens struktur, så vi får et eget Nærings- og sirkulærdepartement. Dagens Klima- og miljødepartementet blir for snevert og sender ut signal om at dette arbeidet begrenses til å være et miljøprosjekt.
- Regjeringen bør ta initiativ til en 21-prosess innenfor sirkulær økonomi. Sirkulær21 bør være et aktørdrevet, nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra våre folkevalgte, med mål om at alle aktører er involvert, slik at hele økonomien blir sirkulær. Alt vi bygger og produserer i dag, skal rives og brukes til noe annet i fremtiden. Det krever planlegging fra tegnebrettet, via produksjon og forbruk til gjenvinning og tilbake til et nytt tegnebrett.
- Næringsdepartementet bør benytte den pågående gjennomgåelsen av virkemiddelapparatet for næringsrettet innovasjon til å gi Forskningsrådet og Innovasjon Norge tverrfaglige mandater og virkemidler for å akselerere omstillingen til sirkulær produksjon og tjenesteutvikling.
Miljøbevegelsen gikk foran og fikk rett, og nå er det alle andres tur til å følge etter. Vi må leve i pakt med naturen. Vi må forvalte våre naturressurser vel. Vi kan ikke forbruke mer enn hva vi har til rådighet. Vi må komme oss ut av den «boblen» med ubegrenset forbruk av ressurser som industrialismen har fått virke i. Og dette er ikke lenger en debatt for naturvernere, klimaaktivister og de spesielt interesserte. Det er en sak for dem som er interessert i å sikre fortsatt liv på jorden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.