Sverre Strandhagen karakteriserer i DN 30. januar et avsnitt i min kronikk i Finansavisen forleden – om Russland kunne bli et assosiert Nato-medlem – som «naiv tilnærming til sikkerhetspolitikk». Han mener en radikal endring i Natos holdning til Russland er en virkelighetsfjern idé. Han begrunner det med at president Macrons ønske om en «reset» og nullstilling av (Natos og/eller EUs?) forhold til Russland ifølge DNs kilder har null støtte.

Strandhagen bruker også Russlands annektering av Krim i 2014 og utsagn fra daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om at Norges forhold til Russland var «varig endret» for å underbygge at jeg kommer med en virkelighetsfjern tanke. Dog skriver han samtidig at i 2014 ble partnerskapet mellom Nato og Russland «lagt på is».

Som vi vet i disse dager, kan is smelte og iskanter kan flyttes på. Og gjelder ikke det også i sikkerhetspolitikken?

Kanskje er det en issmelting som pågår når Tyskland nå går sammen med Russland om bygging av gassledningen Nord Stream 2 og ikke underlegger seg USAs krav om ikke å gjøre det for å unngå å bli avhengig av russisk gass.

Min artikkel hadde ikke dype sikkerhetspolitiske vurderinger, men fokuserte på de økonomiske konsekvensene for Norge skal øke sitt årlige forsvarsbudsjett til to prosent av bnp. Jeg ga meg ikke inn på vurderinger av hva som vil bli sikkerhetspolitiske konsekvenser av at også andre Nato-land økte sine forsvarsbudsjetter, samt Russlands eventuelle militærpolitiske reaksjon.

Jeg har for eksempel vanskelig for å tro at Russland vil la en økning i Tysklands forsvarsbudsjett til to prosent av bnp skje uten en ny dreining på sitt militærbudsjett, altså videre opprustning.

Det er nå 50 år siden jeg på oppdrag fra Forsvarsdepartementet laget en omfattende analyse av forsvarets virkninger på norsk økonomi (trykket i serien Samfunnsøkonomiske studier av Statistisk sentralbyrå). Jeg arbeidet da i Forsvarsdepartementet og hadde stor glede av omfattende og dype samtaler med den militære ledelse og forskning, i tillegg til departementets ledere. Jeg opplevde da ingen motforestillinger mot at sikkerhetspolitiske vurderinger ble holdt utenfor.

President Trumps sanksjoner har ført til at vi i dag har en klarere kobling mellom økonomiske og sikkerhetspolitiske vurderinger og konsekvenser. Likevel mener jeg det burde være mulig å tenke seg en avtale om et utvidet Nato, i likhet med et utvidet Opec, med den hensikt å begrense opprustningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.