I DN 5. februar fortsetter Svein Harald Øygard, tidligere statssekretær for Ap, sin helt egen historiefremstilling av norsk økonomi og oljerikdommen.

Det er forunderlig at han beskriver utviklingen de siste syv årene uten å legge vekt på oljeprisfallet fra 2014 – det mest dramatiske tilbakeslaget i norsk økonomi siden han selv satt i Finansdepartementet tidlig på 1990-tallet.

Den økonomiske politikken for å bringe norsk økonomi tilbake til normalen etter oljeprisfallet i 2014 har vært vellykket. Med en kombinasjon av kraftig bruk av pengepolitikken, finanspolitikken og moderate lønnsoppgjør lyktes vi med å dempe utslagene som ellers kunne gitt en dyp og langvarig konjunkturnedgang. Vi lyktes med å få sysselsettingen raskt opp igjen, og arbeidsledigheten fikk ikke feste. Det var et viktig bidrag til å holde arbeidsstyrken og produktiviteten oppe.

De siste tre årene har vi har hatt god vekst i norsk økonomi. En større andel av befolkningen har kommet i jobb, og arbeidsledigheten har gått ned. Derfor har også finanspolitikken de siste årene vært nøytral.

Øygard holder fast ved Sverige som et lykkeland og viser til at andelen av befolkningen som er sysselsatt, er høyere enn i Norge. Det er mye bra å si om Sverige, men Øygard bør fortelle hele historien.

  • Arbeidsledigheten i Sverige er 70 prosent høyere enn den er i Norge.
  • Gjennomsnittlig månedslønn for en sykepleier i Norge er om lag 30 prosent høyere enn i Sverige.
  • Den ukentlige arbeidstiden er lengre i Sverige.

Her ligger også noe av svaret når Øygard lurer på hva oljepengene har gått til – de har gått til et bedre liv for folk flest. Velstandsnivået i Norge er langt høyere enn i både Sverige og de andre landene Øygard viser til.

Vi er enige med Øygard i at de økte inntektene på statsbudsjettet må brukes slik at økonomien styrkes og ikke svekkes over tid. En enstemmig finanskomité ga derfor i 2001 en oppskrift for hva som skulle prioriteres, nemlig å redusere skatte- og avgiftsnivået og prioritere tiltak for å forbedre infrastrukturen, styrke skole og forskning, og fremme teknologiutvikling. Denne oppskriften har vært fulgt de siste årene: Skattenivået er kraftig redusert for å bedre næringslivets konkurranseevne. Aldri har vi satset mer på infrastruktur, på vei og jernbane. Og aldri har så mange vært i utdannelse samtidig som kvaliteten på utdannelsessystemet er styrket. På den måten har vi rustet Norge for fremtiden.

Vi er også enige med Øygard i at den økonomiske politikken må være ansvarlig. Det ville vært uforsvarlig å legge opp til en politikk som ikke tåler svingninger i fondet. I vår periode har vi faset inn oljepenger, men år for år har vi brukt langt mindre oljepenger enn den langsiktige rettesnoren for pengebruken. På den måten er det satt til side ekstra midler i fondet, og vi er godt forberedt dersom fondet skulle falle i verdi.

For tre år siden justerte vi dessuten ned rettesnoren fra fire prosent til tre prosent av fondets verdi, nettopp på bakgrunn av utsikter til varig lave renter i verdens finansmarkeder. I budsjettet for 2020 lå uttaket fra fondet på 2,6 prosent.

Øygard slår inn åpne dører når han peker på hvor viktig det er med en politikk for god vekst i produktiviteten og mer effektiv bruk av offentlige penger. Vi har de siste årene iverksatt og gjennomført mange reformer for å få mer ut av pengene i offentlig sektor og bedre betingelsene for næringslivet. Øygard viser selv til Nye veier som en vellykket reform for å få mer ut av pengene.

Han kunne også ha vist til effektivisering av skatteinnkrevningen, konkurranseutsetting av jernbanen, kommunereformen, ABE-reformen eller andre reformer som er satt i gang etter åtte års reformtørke under den forrige regjeringen.

Arbeiderpartiet har i opposisjon fortsatt å være imot viktige reformer som vil løfte produktiviteten. Øygard kan jo begynne med å overbevise sine egne partifeller i før han kritiserer regjeringen, som tross alt har ledet Norge gjennom et dramatisk oljeprisfall og inn i en positiv og stabil økonomisk situasjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.