Den politisk-økonomiske debatten er preget av en ett-tallstillit. Mange legger altfor stor vekt på informasjonen i ett enkelt tall, selv om en drøfter og ønsker å svare på flere spørsmål. Ofte er det mer diskusjon av selve tallet enn hva tallet egentlig kan informere oss om.
Inntektsulikhet handler ofte om ett tall. Det samme gjør formuesulikhet. Men alle tall må fortolkes. Derfor er det viktig å være presis på hvilken problemstilling dette tallet skal belyse og hvordan vi argumenterer i den sammenhengen.
Kanskje vi skulle ha flere tall?
Jeg er for eksempel langt fra sikker på om ulikhet i formue skal måles på samme måte når diskusjonen dreier seg om så adskilte spørsmål som forskjeller i makt, forskjeller i økonomisk frihet, og forskjeller i forbruksmuligheter mellom husholdninger og grupper i samfunnet.
Men det er ikke lett å få gjennomslag for mer nyanser her. Nye tall for ulikhet komplementerer ikke de gamle. De fortrenger dem. Striden står sjelden om en skal bruke en Gini-indeks som samlemål på ulikheten eller ikke. Striden står om hvilke data og hvilken informasjon en skal putte inn i Gini-indeksen. Derfor er det viktig å diskutere de nye forslagene som måtte komme til hvilken informasjon en skal legge til grunn i ulikhetsmålet.
Steinar Juel har lagt frem et slik ny oppskrift til hva som skal være med i fordelingen av formue. Rolf Aaberge og jeg har pekt på en rekke faglige motforestillinger mot Juels måte å regne på: Han slår sammen tallstørrelser som ikke er direkte sammenlignbare. Hans nye regnemåte har da også ledet ham til den etter vår mening feilaktige konklusjonen at formuesfordelingen i Norge ikke er skjev.
Måten Juel regner på innebærer – uten at han sier det – at formuesulikheten øker i de fleste land, men går kraftig ned så å si bare i Norge.
Diskusjonen kan være viktig selv om det ikke blir noen enighet. For egen del ser jeg at jeg noen ganger har gitt etter for fristelsen til å være polemisk. Det beklager jeg. Det er nemlig ingen uenighet om at den norske staten omfordeler inntekt; hovedsakelig på grunn av omfordelende personskatter som brukes til finansieringen av kontantoverføringer og offentlige tjenester. Det er heller ingen uenighet om at statens finansformue gjør denne omfordelingen lettere. Kommentaren fra Bård Bjerkholt i DN 2. mai treffer derfor ikke helt på det punktet.
Det kan imidlertid være en feilslutning å tro – slik Bård Bjerkholt og Steinar Juel synes å gjøre – at siden statens finansformue hjelper til med omfordeling av inntekt og tjenester via velferdsstaten, må vi representere eierskapet til denne formuen med like eierandeler i formuesfordelingen til husholdningene. Det er flere grunner til at vi ikke skal det, blant annet at omfordelingseffekten av avkastningen på finansformuen avhenger av den løpende politikken. Anders Lange hadde i sin tid en parole om å la Nordsjøens skatter betale folkets skatter. Dersom den politikken hadde blitt gjennomført fullt ut, hadde vi delt ut avkastningen på oljeformuen, samt deler av oljeformuen, omtrent proporsjonalt med ulikheten i inntektsfordelingen.
Selv mener jeg at vi skal fortsette å måle ulikhet i husholdningenes formue ved å holde statens finansformue og alt annet staten eier utenfor akkurat dette tallet. Det er da også slik det gjøres i offisiell statistikk og i nasjonal og internasjonal forskning. Det er mange andre grunner enn statens finansformue til at Norge har relativt små inntektsforskjeller – som for eksempel koordinerte lønnsforhandlinger og sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner.
Vi kunne selvsagt argumentere for at dette representerer en form for organisasjonskapital. Vi kunne derfor korrigere fordelingen av formue i tråd med eierskapet til også denne kapitalen. Jeg tror ikke det ville være så lurt å gå denne veien.
Kritikk kan være viktig. Bård Bjerkholt påstår imidlertid at noen av oss er mer kritiske i en retning enn i andre. Dersom han har rett, kan det kanskje være av en god grunn? Jeg tror han tar feil. For eksempel har både Rolf Aaberge og jeg vært mer kritiske enn de fleste mot noen sider av Thomas Pikettys analyse – uten at det er så relevant for diskusjonen av Civitas nyregning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
