Lufttransport er blant sektorene som sliter mest med å kutte utslippene. Vi må snu alle steiner når vi ser etter løsninger. Men vi må samtidig være ærlige om hvilke forutsetninger vi legger til grunn.

Innsatsfaktorene for denne typen syntetisk drivstoff er strøm, vann og CO2. I drivstoffprosjektet på Herøya skal strømmen til hydrogenproduksjon komme fra det norske kraftnettet. Skal norsk luftfart basere seg på denne løsningen, vil det trolig øke den norske kraftetterspørselen med flere titall terrawattimer årlig.

Osmundsen skriver at CO2-en skal fanges fra luften via såkalt Direct Air Capture. Men TU.no avslørte i juni at CO2-en i virkeligheten vil komme fra industrikilder i området. Dette vil høyst sannsynlig si at karbonet i drivstoffet blir fossilt. Når drivstoffet forbrennes, slipper det ut like mye CO2 som konvensjonelt drivstoff.

Prosessen er også ressurskrevende og medfører betydelige energitap i alle ledd, fra elektrolyse til drivstoffproduksjon til forbrenning i en flymotor. Enorm etterspørselsvekst for strøm kan føre til at kull- og gasskraftverk i Europa blir mer lønnsomme, og dermed fører til økte CO2-utslipp.

Om CO2 fanges fra luften, og hvis strømmen kommer fra fornybar kraft som på grunn av dårlig forbindelse til kraftnett ikke kan brukes mer effektivt, kan vi i teorien produsere tilnærmet klimanøytralt flydrivstoff. Enn så lenge er det dessverre mest sannsynlig at drivstoffet vil produseres med fossilt karbon kombinert med strøm fra dagens europeiske kraftsystem. Da vil syntetisk drivstoff bli den nye palmeoljen. Eller noe enda verre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.