I tiden fremover skal det produseres mindre olje på norsk sokkel, og fornybar energi vil spille en stadig større rolle. Hvordan skal vi sikre at den oljen som blir produsert fremover skaper størst mulig verdi for felleskapet?

Det er litt over ett år siden Stortinget vedtok de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven, også kalt oljepakken. Endringene kom som følge av kraftig oljeprisfall, koronausikkerhet og OPECs manglende evne til å enes om produksjonskutt. Pakken skulle motvirke kraftige investeringsfall på sokkelen.

Øivind Geheb Schothorst
Øivind Geheb Schothorst

Et midlertidig skattesystem ble innført der friinntekten og avskrivningene i sin helhet ble fremskyndet til det året investeringen foretas. I tillegg økte friinntekten fra 20,8 prosent til 24 prosent av investeringen.

Aksel Skaar
Aksel Skaar

I akademia er det så langt benyttet teoretiske modeller for å se på de midlertidige skattereglene, men ved hjelp av blant annet Rystads prosjektdatabase har vi i vår masterutredning sett på hvordan skatteendringene har påvirket investeringene. Vi har også sett på konsekvensene for statens inntekter.

I studien finner vi at det midlertidige skattesystemet gjør det mer sannsynlig at oljeselskapene prioriterer å investere i prosjekter som er lønnsomme for samfunnet. Det er spesielt viktig i krisetider.

At oljeselskapene prioriterer likt før og etter skatt omtales i skattelitteraturen som skattenøytralitet. Denne egenskapen er forbedret i de midlertidige skattereglene til tross for at de er mildt subsidierende (økt friinntekt). Dette kan forklares ved at det midlertidige skattesystemet ligner mer på en kontantstrømskatt.

I et kontantstrømsbasert skattesystem fungerer staten i praksis som medinvestor, hvor staten dekker sin andel av investeringskostnaden i form av skattefradrag. I retur mottar staten sin andel av inntektene i form av skatteinnbetalinger.

I et rent kontantstrømsbasert system reduseres ikke bedriftens avkastning på investeringen (internrente) av skatten. Dermed påvirkes heller ikke bedriftens økonomiske beslutninger av skatteregimet. Dette innebærer at investeringene som er mest lønnsomme før skatt også er det etter skatt.

Skattenøytralitet er avgjørende for å sikre at det er de prosjektene samfunnet er mest tjent med at gjennomføres, også er de som prioriteres av bedriftene. Det er spesielt viktig i omstillingstider.

Når vi diskuterer hvordan vi skal utforme et nytt skattesystem må vi også lære av mulige negative sider ved de midlertidige skatteendringene. De sterkeste kritikerne av oljepakken hevdet at den ville bli veldig dyr og gi et skattetap på 20 milliarder årlig. De pekte også på at pakken ville medføre at oljeselskapene vedtok prosjekter som var ulønnsomme for stat og samfunn.

Vår utredning viser at kritikken var overdrevet og mangler empirisk belegg.

Dette før man har tatt høyde for «plussiden» i ligningen – nemlig å unngå konkurser, tap av arbeid og tap av omstillingskompetanse.

Kritikerne tok ikke hensyn til nåverdieffekten av at skatteinntekter fremskyndes. 100 kroner i dag er verdt mer enn 100 kroner om ett år, ikke bare for selskapene, men også for staten og samfunnet. Legger man konservative 45-dollarfatet til grunn, vil oljepakken gi en skatteeffekt på mellom én milliard kroner i gevinst og åtte milliarder kroner i tap totalt.

Dette betyr fortsatt at staten (sannsynligvis) reduserte skatteinntektene fra oljenæringen, men at det rene skattetapet er langt mindre enn anslaget på 20 milliarder årlig.

Men oljepakken besto av to deler.

  • Skattelettelse for alle investeringer offshore i 2020 og 2021.
  • Skattelettelse for alle utbygginger som er godkjent innen 2023 og for hele utbyggingsperioden.

Den første gir tapte inntekter til staten.

Den andre, som kun gjelder utbyggingsprosjekter, gir faktisk staten økte skatteinntekter. Det skyldes at nåverdien av å få skatteinntektene tidligere er så stor.

Satt på spissen kan vi si at det å bruke noen millioner i skattelettelse, på å unngå utsettelser på investeringer som genererer milliarder i skatteinntekter, kan være god butikk for staten.

Risikoen for at samfunnsøkonomisk ulønnsomme prosjekter vil gjennomføres, viser seg også å være overdrevet. Hovedsakelig fordi kritikerne overser at selskapene står overfor kapitalrasjonering (begrenset tilgang på kapital), men også som følge av kontrollmekanismer i OD og OED.

Vår studie viser at det er lite sannsynlig at bedriftene går i gang med ulønnsomme prosjekter, og eventuelt ulønnsomme prosjekter har et begrenset økonomisk omfang.

Tar man også i betraktning kraftige investeringsøkninger, har oljepakken altså fungert godt som motkonjukturtiltak. Den har også vist at kontantstrømskatt er lurt, at den skatteøkonomiske verdien av å fremskynde investeringer er stor og at risikoen for samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer når skattesystemet fungerer subsidierende, er lav.

Dette er imidlertid bare noen erfaringer som viser at det er på tide å tenke nytt. Miljøutfordringer, flyktig oljepris og nødvendig næringsomstilling gjør at dette haster. Det er på tide å finne en annen sti enn den vi staket ut for 21 år siden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.