Siden krigsutbruddet har debatten rast i tyske medier: Kan og bør Tyskland kutte importen fra Russland når dette er med å betale for det russiske krigsmaskineriet?
Politikere og fagfolk har diskutert i alle kanaler. Frem til nå har svaret fra den tyske regjeringen vært at det ikke er mulig å gi avkall på russisk gass i nær fremtid. Avhengigheten er rett og slett for høy.
Tyskland er EUs største økonomi, og storforbruker av energi. Nesten en fjerdedel av EUs gassforbruk går til Tyskland, knappe 1000 terawattimer (TWh) årlig. Halvparten av dette brukes til oppvarming i bygninger, og godt og vel en tredjedel brukes til viktige prosesser i industrien. Cirka 130 TWh går til kraftproduksjon – som på grunn av omvandlingstap gir omtrent 60 TWh strøm i året.
Selv om Tyskerne nå er oppe i nesten 50 prosent fornybar kraftproduksjon, er det kun 20 prosent av det totale energibehovet som dekkes av fornybart.
Fremtredende politikere, som tidligere miljøvernminister Norbert Röttgen, har krevd full stans i import fra Russland. Gjennom kjøp av gass, kull og olje fra kjempen i øst, har EU og USA daglig betalt 700 millioner dollar til Putin. Tyskland alene betaler daglig 200 millioner euro til Russland for naturgass – mer enn 5,6 milliarder euro i måneden. Siden prisene har steget så mye, kan disse beløpene øke til 600 millioner euro per dag, men på grunn av langtidskontrakter er dette ennå ikke tilfelle.
Både miljøvernere og krigsmotstandere ønsker en rask omstilling vekk fra fossil energi fra Russland. Hvorfor gjør man ikke alt som står i ens makt for å stoppe krigen?
Svaret fra kanslerkontoret er at det å stoppe gassimport fra Russland umiddelbart, vil skade den tyske økonomien mye, så mye at Tyskland ikke lenger vil være i stand til å bære sanksjonene de allerede har innført mot Russland.
En importstopp fra Russland vil især ramme industrien, som igjen vil føre til stor arbeidsløshet og en økonomisk nedadgående spiral.
Også næringsminister Robert Habeck fra De grønne beklager at Tyskland har kommet i denne situasjonen, og kritiserer politikken til sine forgjengere som har bidratt til å øke avhengigheten av Russland. Hans svar på krisen er å bygge ut mer fornybart og øke energisparingen massivt.
Om kort tid skal den tyske regjeringen lansere den største politikkpakken noensinne som skal øke denne satsingen. Allerede nå, fem uker etter invasjonen, har Tyskland klart å redusere forbruket av russisk gass fra 55 prosent til 40 prosent.
En vurdering fra næringsdepartementet denne uken anslår at Tyskland kan klare seg uten russisk import allerede i 2024. Dette skal skje gjennom en utstrakt utbygging av fornybart, og enorm oppskalering av energieffektivisering av bygninger.
Midt i denne krisesituasjonen stenger Tyskland sine siste atomkraftverk. I desember 2021 ble tre atomkraftverk stengt, og de siste tre stenger ved utgangen av inneværende år. Flere har foreslått å forlenge driften av disse seks kraftverkene, men regjeringen har avfeid denne muligheten – i alle fall som et tiltak på kort sikt.
Tyskland mangler både brenselselementer og personell til å fortsette driften. Hele den tyske energiomstillingen sprang ut av en motstand mot atomkraft, og spørsmålet om lagring av atomavfall er fremdeles ikke avklart etter 50 år med atomkraft.
Miljøvernere og klimaeksperter kritiserer en altfor stor avhengighet av fossil energi, og peker på at utbyggingen av fornybart har sakket akterut de siste ti årene. Den nye regjeringen hadde allerede varslet at energiomstillingen igjen skulle få vind i seilene. Med krigens utbrudd er energiomstillingen dessverre mer aktuell enn noensinne.
Tyskland alene betaler daglig 200 millioner euro til Russland for naturgass
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.