Mandag 15. februar er det duket for høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om hvordan Olje- og energidepartementet førte Stortinget bak lyset i forbindelse med åpningen for oljevirksomhet i Barentshavet sørøst.

I tidligere hemmeligstemplede dokumenter ga departementet Oljedirektoratet klare instrukser om å levere en verdivurdering av oljen i Barentshavet sørøst som «klart skal indikere at vi bør åpne». Og dersom den ikke gjør det, «så bør kostnadene (tas) ut».

Til tross for instruksene fra departementet, leverte Oljedirektoratet en rapport som viste en betydelig risiko for milliardtap ved å åpne opp Barentshavet sørøst for oljevirksomhet. Denne rapporten ble holdt skjult av departementet, som i stedet presenterte tall for Stortinget som viste et potensial til å tjene 50 til 280 milliarder kroner.

Flere partier har sagt at de ikke ville åpnet for oljeboring i Barentshavet hvis de hadde fått presentert et riktig tallgrunnlag. Daværende minister og nåværende oljeselskapssjef Ola Borten Moe har avfeid alle anklager om at departementet den gang brøt loven, og han sier indirekte at Barentshavet sørøst ville blitt åpnet uansett. Han peker på at de som er imot olje, også er imot selv om oljen er lønnsom.

Snur man på dette, kan man si at de som er for olje, også er for når den ikke er lønnsom. I Borten Moes utsagn ligger det en skremmende innrømmelse av at oljen skal opp, uansett.

Oljeskandalen tegner opp konturene av en utbredt ukultur i oljeforvaltningen, som står stikk i strid med de ti oljebudene som ble meislet ut i 1971. Det sentrale prinsippet var at oljen skulle komme samfunnet til gode.

Departementets hemmelighold av rapportene som varslet om risiko for milliardtap er nemlig ikke unik, men føyer seg inn i en lang rekke kritikkverdige forhold i oljeforvaltningen:

  • Dagens Næringsliv avslørte i fjor at Statoil og Equinor har tapt mer enn 200 milliarder kroner i USA. Olje- og energidepartementets eierskapsoppfølging av Equinor fikk slakt, og ble av Riksrevisjonen trukket frem som grunnen til det sjokkerende pengesløseriet.
  • Antall ulykker øker, uten at Petroleumstilsynet tyr til skarpere lut for å kontrollere Equinor og de andre oljeselskapene som opererer på norsk sokkel.
  • Olje- og energidepartementet ignorerer miljøfaglige råd, og miljømyndigheten blir ifølge Riksrevisjonen tilsidesatt.
  • Finansiell klimarisiko utredes ikke av staten før tildelingen av nye oljelisenser, med unnskyldningen om at det ikke er statens oppgave å regne ut om det er lønnsomt å drive oljeleting i nord.
  • En rekke oljeprosjekter har hatt budsjettoverskridelser som får milliardsprekken for stortingsgarasjen til å fremstå som blåbær. Martin Linge-feltet har for eksempel hatt en budsjettsprekk på nesten 30 milliarder. Disse milliardsprekkene dekkes i all hovedsak av staten, uten at det stilles noe krav til ekstern kvalitetskontroll av oljeselskapenes budsjettanslag. Det står i sterk kontrast til kravet om at øvrige statlige investeringer på over én milliard skal kvalitetssikres eksternt.
  • Olje- og gassnæringen fikk sjenerøse skatteletter i koronakrisepakkene, til tross for at Finansdepartementet advarte om at oljesektorens skattesystem fra før var «vridende i retning av for høy kapitalbruk». Det øker risikoen for at det åpnes oljefelt samfunnet ikke vil tjene penger på.
  • Svingdøren mellom oljeforvaltningen og oljeindustrien spinner hurtig rundt, og Ola Borten Moes overgang fra posten som oljeminister, til å starte et oljeselskap, er kanskje det grelleste eksempelet.

At vi har fått en oljeforvaltning med en urokkelig tro på oljen, i en tid der den grønne omstillingen skyter fart, er dypt bekymringsfullt. Vi risikerer at verden går videre med grønne løsninger, mens vi i Norge i blind tro på oljen fortsetter investeringer i et falmende svart gull. Det er fare for et norsk Kodak-øyeblikk.

Kontrollhøringen av denne oljeskandalen er første mulighet til å røske opp i det pill råtne systemet. Den sjansen må Stortinget nå gripe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.