Dypvannsboringen i Nordsjøen er imponerende ingeniør- og logistikkoperasjoner. Jeg vet ikke om oljebransjens regnestykker tar med utslipp ved bygging og installasjon av plattformer og skip, transport av varer, materiell og personell til og fra feltene, eller fjerning og oppkapping av anlegg. Det aller meste av CO2-utslippene fra olje og gass kommer uansett ved forbrenningen. Det har derfor liten effekt om vi produserer oljen med lavere utslipp enn andre, slik bransjen hevder.

Det gjelder også feltet Johan Sverdrup, som drives med strøm fra land og isolert sett er verdens mest klimavennlige felt. Nå vil bransjen elektrifisere sokkelen for 50 milliarder kroner, med statlige bidrag. Det blir lønnsomt for dem, men er dårlig klimapolitikk. Vi er en del av et europeiske kraftmarked. Dette blir som elektrifiseringen av bilparken; økt strømforbruk krever mer produksjon i polske og tyske kullkraftverk. Vårt overskudd av vannkraft bidrar til utfasing av disse, men nå vil oljebransjen bruke strømmen til å pumpe olje, da kan de redusere CO2-utslippene sine per oljefat fra ni til fem kilo.

Et fat olje gir til sammenligning et avtrykk på 350–400 kg ved forbrenningen. Klimavennlige krafteksport skal altså erstattes med eksport av fremtidige CO2-utslipp i stor skala.

Det er uansett optimistisk å tro at de som produserer med minst utslipp også får selge den siste oljen. Når vi ser motstanden mot nedfasing hos oss, kan man jo tenke seg hvordan viljen til å fortsette vil være i regimer som virkelig trenger inntektene.

Flere og flere mener at verden er i en krisetilstand. Selv kullnasjonen Australia har fått en vekker. Mange gjør tiltak for å redusere avhengigheten av olje og gass. EU skal være klimanøytrale i 2050 og øker tiltakene for å redusere utslipp. Fortsatt oljeleting på norsk sokkel må vurderes i et slikt perspektiv, de nye feltene vi måtte finne vil ikke bli operative før 2030 eller senere.

Mer enn halvparten av CO2-utslippene i atmosfæren er kommet etter 1992, da globaliseringen og industrialiseringen i Kina skjøt fart. Motivene har vært aktverdige. Men fossil-brenningen har også vært en global krig mot klimaet, med olje som viktig innsatsfaktorer, til høy pris.

Vår nasjonale formue er en direkte konsekvens av dette. Vi er det begunstigede folket, med 10.000 milliarder kroner på konto, og mye mer til. Deler av fortjenesten bør nå snarest tas i bruk for å redde kloden.

Vår totale andel av verdens utslipp er liten, også om vi ser forbi misvisende lokale og nasjonale regnestykker og tar med eksporten av utslipp og utslippene fra produksjon av varene vi importerer og flyreisene våre. Kina og India vil trolig avgjøre om store globale klimaendringer kan unngås. Men relativt sett har vi et formidabelt karbonfotavtrykk, få matcher vår kombinasjon av storforbruk og oljesalg.

Vi er ikke mange eller store nok til å redde verden alene, men vi må ta vår andel og mye mer. Det sier seg egentlig selv, for en nasjon som stolt viser til dugnadsånd og fellesskapsverdier.

Vi blir fortalt at verden må ha olje også i fremtiden og at vi produserer den reneste oljen, med stor fortjeneste. Et riktig grep – og effektiv og god symbolpolitikk – vil være å bruke statens inntekter fra Johan Sverdrup til å bygge vind- og solparker for andre land, som vi så gir bort.

Johan Sverdrup er også et symbol på det norske demokratiet. Begge deler bør huskes for mer enn å være de som fortsatte å pumpe opp olje for egen vinnings skyld, mens verden gikk opp i brann.

Mener vi virkelig alvor, så setter vi av 25 prosent eller mer av Oljefondet til formålet. Vi skal være glade om vi kan redde resten.

Noen av milliardene kan dekkes inn ved å endre skatteregimet for oljebransjen. Det er absurd at norske skattebetalere betaler 78 prosent av kostnaden med å lete etter olje som verden ikke bør ha og neppe vil trenge. Dersom det vil ødelegge for bransjen, illustrerer det at den var basert på statlige subsidier mer enn rasjonelle kalkyler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.