Advokat Erik Keiserud påstår i innlegget at det viktigste er at Nicolai Tangen ikke kan kontrollere Ako så lenge han er leder av Nbim, fordi Keiserud lover å stå i veien. Keiserud forteller med det at han ikke har forstått hva som er problemet: Enhver synkronisering av Oljefondets aksjeplukking med AKOs posisjoner vil bidra til å øke verdien av Tangens innehav i Ako. Det handler ikke om hvorvidt Tangen til daglig kontrollerer Ako, som er temaet for Keiseruds skyggeboksing.

Synkronisering av posisjoner kan skje eksplisitt ved at Tangen selv sjekker hva Ako har av posisjoner og tilpasser Oljefondets aksjeplukking deretter. Betydelige deler av AKOs posisjoner offentliggjøres kvartalsvis gjennom såkalte 13-F-rapporter som følge av fondets rapporteringsplikt til det amerikanske Finanstilsynet.

Halvor Hoddevik
Halvor Hoddevik (Foto: Hampus Lundgren)

Disse rapportene er enkelt og allment tilgjengelig på internett og brukes av mange investorer for å følge proffenes disposisjoner.

Uansett hvilke «systemer» og barrierer som etableres mellom Tangen og Ako, henvises vi derfor til å akseptere Tangens integritet som eneste skanse mot villet synkronisering. Slik bør det ikke være. Men det er heller ikke bare Tangens integritet vi må stole på. Det kan også være at porteføljeforvaltere i Nbim i fremtiden vil investere mer i tråd med Ako, uten at Tangen har gitt instruks om dette, fordi de vet dette er i sjefens interesse.

Richard Priestley
Richard Priestley (Foto: Hampus Lundgren)

Synkronisering av posisjoner kan også skje implisitt. Akos posisjoner reflekterer Tangens investeringsstil og -syn. Det er derfor sannsynlig at selv uten kunnskap om Akos posisjoner vil Tangen som sjef for Oljefondet bidra til å synkronisere Oljefondets aksjeplukking med Akos. Slik blir Oljefondet et instrument for å øke verdien av Tangens Ako-innehav.

I DN i går blander Tore Vamraak i et annet innlegg markedsrisiko med omdømmerisiko når han antyder at det å ansette en annen enn Tangen vil kunne føre til vesentlig dårligere avkastning.

Vi forstår at Vamraak som tidligere porteføljeforvalter i Nbim gjerne vil ta ære for avkastningen som til dags dato er generert på Oljefondet. Den avkastningen er imidlertid tilnærmet utelukkende et resultat av den markedsrisiko Stortingets fastsatte investeringsstrategi har innebåret. Nbim er pliktig til å følge denne svært tett gjennom indeksforvaltning med små avviksrammer. Med unntak av tiltak for å gjennomføre indeksforvaltningen mest mulig kostnadseffektivt, er denne avkastningen ikke avhengig av hvem som har vært sjef eller porteføljeforvalter i Nbim.

Aksjeplukkingen, altså Nbims spekulasjon utenom indeksforvaltningen, er imidlertid i høyeste grad avhengig av hvem som er sjef. Den har vært verdiødeleggende når korrekt justert for risikoen som er tatt, men dens risiko drukner i Stortingets fastsatte markedsrisiko på avkastningen.

Risikoen som skapes avhengig av hvem som bekler rollen som sjef i Nbim er langt større for Nbims omdømme enn Oljefondets avkastning. Det er avgjørende at lederen i Nbim har bred tillit i det norske folk, simpelthen fordi vi ikke kan selge våre andeler om vi er misfornøyd.

All tvil om at Oljefondet, eksplisitt eller implisitt, brukes til å berike Tangen må elimineres. Det er ikke tilfredsstillende å henvises til å skulle stole på Tangens og hans porteføljeforvalteres integritet.

Med mindre Tangens verdier plasseres i et indeksfond eller investeres utenfor Oljefondets investeringsunivers, for eksempel i Norge, slik Slyngstad gjorde, er det umulig å fjerne interessekonflikter på annet vis enn ved å avvikle aksjeplukkingen i Oljefondet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.