På Zerokonferansen slo jeg fast at vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. Erna Solberg utbrøt umiddelbart at dette var «veldig farlig» og tilla meg en rekke meninger om opplegg for uansvarlig politisk aktivisme. Det var påstander jeg avviste der og da - og utdypet i mitt innlegg i DN 16. november. Jan Tore Sanner følger opp i Solbergs spor i DN 21.november. Jeg gjentar; disse uriktige spekulasjonene får Høyre ta ansvar for. Men debatten hadde fortjent mindre spill og større åpenhet.

La meg kort gjenta mitt poeng: Forvaltningen av 10.000 milliarder kroner som eies av oss i fellesskap, handler om politikk. Vi har innrettet fondet på en måte som sikrer avkastning til akseptabel risiko. Norges Bank forvalter, innen rammer som er politisk bestemt. Pensjonsfondet skal vare for evigheten. Derfor skal det forvaltes på en måte vi som felleskap kan stå for. Vi har politisk vedtatt å utelukke blant annet tobakk, klasevåpen og kull. Det var rette valg til rett tid. Spørsmålet nå er hvilke valg som er rette for tiden foran oss, der klimakrisen er den store utfordringen.

Vårt pensjonsfond kan ikke løse klimakrisen. Men hvordan fondet investerer og kravene det stiller til selskaper det investerer i, kan ha betydning. Vi trenger en grundig debatt om fondet bør stille strengere krav til vurderinger av selskapers klimarisiko. Nå er det åpnet for investeringer i infrastruktur knyttet til fornybar energi. Kan andelen som settes av til dette, økes? Og kan det videreutvikles til å gjelde teknologiske løsninger som får utslippene ned?

Det er penger å tjene på selskaper som velger klimasmarte løsninger. Vårt pensjonsfond skal søke avkastning. Men vi har også tatt valg der konsekvensene ikke er avkastning. Fondet kunne tjent penger på tobakk, klasevåpen og kull, men vi har valgt å ikke investere her. Dette var politiske beslutninger, ikke «faglige» som Sanner hevdet på Politisk kvarter. Høyre var veldig kritisk til å gå ut av kull. Det tok et par tapte år og unødige utredninger før regjeringen nølende kom med.

Spørsmålet vi nå må tørre å diskutere, er like stort som det er politisk: Hvordan forvalter vi et 10.000 milliarder kroner stort fond i en verden som trues av ødeleggende klimaendringer? En slik diskusjon tåler vi. Det er ikke farlig. Det som er farlig, er å tro vi kan fortsette som før mens temperaturen stiger og isen smelter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.